Anmeldelse: Hunters, sesong 1

Amazon Prime er ikke veldig utbredt som strømmetjeneste i Skandinavia, det til tross for sterke serier som The Man in the High Castle, Goliath, The Marvelous Mrs. Maisel, The Boys, Jack Ryan og Carnival Row.

Om du fortsatt sitter på gjerdet og lurer på om du skal begynne å abonnere på enda en strømmetjeneste, så tvil ikke mer, Hunters skal du se!

1970-talls dekadens
Hunters har et både alvorlig og dystert og bakteppe, med krigsforbrytere fra Hitler-regimet som gjemmer seg i USA, men det hele pakkes elegant inn i superheltmetaforer, tegneserievold og fargesprakende 1970-talls dekadens.

Smakløst og spekulativt? Tjaaaa… Veldig underholdende: Definitivt!

Vi befinner oss i New York på midten/slutten av 1970-tallet. Peanøtt-bonden Jimmy Carter er nettopp blitt president, og i sin engere krets har han en av toppbefalet fra Adolf Hitlers hoff, Biff Simpson (en fantastisk outrert Dylan Baker).

Det er kjent at svært mange av nazi-toppene flyktet til Sør-Amerika, i særdeleshet Brasil, mindre kjent er det at mange kom seg inn i USA, en del av dem endog med statens viten og vilje. Slik som under Manhattan-prosjektet så amerikanerne mon i hjernekraften til nazi-forskerne.

Serieskaper (og manusforfatter) David Weil her uhemmet latt seg inspirere av blant annet Quentin Tarantino i både form og stil (ikke minst Inglourious Basterds), og serverer oss en fest av en absurd nazi-jakt. 1970-tallet er gjenskapt ned til minste detalj, og sterkt overdrevet. De blomstrete, fargerike tapetene dominerer, akkompagnert av lodne vegg-til-vegg tepper og passende discorytmer. Tidskoloritten er rett og slett herlig tiltalende.

Den frekke og løsslupne dialogen sitter som et skudd, og våre venner lirer av seg den ene sleivete bemerkningen etter den andre; noe som bidrar til å ufarliggjøre deres mørke handlinger. Vil serien krenke noen? Helt sikkert!

Hemmelig nettverk
Om myndighetene (tilsynelatende) ikke bryr seg med hverken drap på jøder eller å spore opp nazister undercover, så er det et velorganisert og -finansiert nettverk som gjør akkurat det.

Ledet an av den rike («som Bruce Wayne») filantropen Meyer Offerman (Al Pacino) jakter den brogete gjengen utrettelig på skjulte nazister. Når fortiden innhenter dem er det ingen nåde. Vigilantene leser opp anklagene, lar den «tiltalte» komme med motsvar før vedkommende tortureres til døde eller får en særdeles brutal død.

Etter drapet på en av nazijegerne, trer barnebarnet hennes, Jonah (Logan «Percy Jackson» Lerman) inn i den ukjente verdenen. Uforberedt, skremt og usikker nøler han, Jonah er også den eneste som stiller kritiske og moralske spørsmål ved jegernes rolle som politi, påtalemakt og dommer.

Men den karismatiske Meyer overbeviser ham om at dette har nazijævlene til gangs fortjent, deres jobb er å sikre en form for oppreisning for de 6 millionene jøder som ble drept under krigen, samt hevn! Vil serien krenke noen? Helt sikkert!

Superhelter
Hunters er krydret med superheltreferanser, noe som også er Jonahs store lidenskap i livet, han jobber selv i en tegneseriesjappe og kan alt om Batman, Superman og deres erkeskurker.

Den fargerike, og særs umake, gjengen med nazi-jegere bærer klare særtrekk som minner oss om vigilantene i HBO-serien Watchmen.

En herlig, rufsete gjeng med ekte mennesker som har mengder av menneskelige svakheter, men som brenner for det de tror på. Når de så aksjonerer, har de skylappene på.

Hollywoods A-lag
Den tiden da Hollywoods A-lag av skuespillere skydde TV-serier som pesten er definitivt forbi, nå er det ofte strømmegigantene som har de mest innovative og «kunstneriske» filmene og seriene, og kan følgelig velge og vrake i de fremste skuespillerne.

Hunters er legenden Al Pacinos første TV-serie og han gjør en glimrende figur ut av den komplekse, men kompromissløse, Offerman. Med seg har han Dylan Baker i en innertier av kyniske toppolitiker og eklatant nazist.

Som nykommer i «nazi-regimet» finner vi den sterkt «troende», særdeles ariske, Travis Lech. Greg Austin er formidabel, med en leken spillestil som på mange måter minner om en ung Brad Pitt, som den tvers igjennom uspiselige nynazisten med troen på «survival of the fittest» og den ariske rasens overlegenhet. En scene på et rutefly der han forteller hva han mener om svake barn som lider av astma og andre «mote-sykdommer» er fullstendig ubetalelig.

På toppen av nazi-hierarkiet sitter selveste Lena Olin. Som den reneste Dronningen styrer hun sine flittige, og lydige, nazi-maur. Olin er prikken over i-en i en tilnærmet perfekt casting. Også Logan Lerman, som lederen for den litt nerdete Stranger Things-kompisgjengen, kommer godt fra det.

Moralsk forkastelig?
Kan man virkelig lage outrert underholdning av jødeforfølgelsen?

Ingen skal beskylde Hunters for å være hverken subtil, nyansert eller å se saken fra to sider. Her er nazistene, uten unntak, nærmest inkarnasjonen av Beelzebub, mens jødene har lidd og blitt undertrykt opp igjennom hele verdenshistorien.

Bortsatt fra noen gryende moralske kvaler hos Jonah er Hunters fri for moralske dilemmaer og tvil, men det er da heller ikke dens misjon. For virkelig å understreke nazistenes uhorvelige forbrytelser får vi stadig flashbacks til konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Om ikke serien klarer annet, så kan den muligens holde den grusomme historien i live for den oppvoksende youtube-generasjonen.

Hunters er original, leken, absurd, teknisk topp gjennomført med skuespillere som leverer over evne, sterkt vanedannende og, ikke minst, forbannet underholdende. Episodene kunne riktignok ha fått en runde til på klipperommet, innimellom blir det unødvendig dødtid, men det er detaljer.

En av årets beste serier ser du på Amazon Prime. 5 soleklare stjerner. Vi spør (for sikkerhets skyld) igjen: Vil serien krenke noen? Helt sikkert!

Anmeldelsen er basert på de 5 (av 10) første episodene. Hele sesong 1 kan strømmes fra Amazon Prime nå.