Anmeldelse: Hjem til jul, sesong 1

Netflix fortsetter å satse lokalt i Norden, nå med en ny serie fra regissør og manusforfatter bak Quicksand – Störst av allt, Per-Olav Sørensen.

Sørensen har denne gangen skrevet en serie så formelorientert og tilpasset årstiden/høytiden, at vi ser for oss at de avanserte algoritmene til Netflix pulserer heftig rødt hele veien til nye seerrekorder. Det sagt, så er Hjem til jul en udiskutabel sjarmbombe, og en must see-serie i juletiden.

Sykepleieren Johanne (Ida Elise Broch) har nylig passert de fryktinngytende 30 og har holdt seg unna kjærester etter å ha blitt brutalt dumpet for tre år siden. I den «harmoniske» storfamilien har alle søsknene hennes etablert seg, har 2-3 irriterende småbarn og forventningene fra familie og venner om en ny kjæreste tiltar i styrke desto nærmere julekalkunen man kommer.

Så, under en førjulsmiddag slenger en frustrert Johanne ut en hvit løgn, jo da, hun har faktisk en kjæreste, og hun skal ta ham med hjem til jul. Nå har hun 24 dager på å finne seg en passende make.

Velvillige hjelpere i form av venner, kollegaer og familie mangler det ikke på, alle står nærmest i kø for å bidra til at Johanne skal få et «komplett» liv som gir «mening» – og Johanne kaster seg hodestups ut i det. Det starter med intens speed-dating, der den ene kandidaten etter den andre overgår den forrige i merksnodigheter og outrerte skavanker. Morsomt, men i overkant karikert og lite subtilt.

Nettdating-apper bringer henne i favnen til alt fra sportsidioter, nerder, hissigpropper og kåte pappagutter i slutten av tenårene. Frustrert er Johanne i ferd med å resignere – er det egentlig en kjæreste hun drømmer om?

Hjem til jul er fullstappet av en herlig miks av morsomme, merkelige, helt gjennomsnittlig normale og sjarmerende karakterer. Den mest spennende er en av Johannes pasienter, 89-årige Ghita Nørby i en glansrolle som Johannes mentor. Småfrekk, sta, full av rik livserfaring og politisk ukorrekte synspunkter skiller hun seg ut i mengden.

Serien stjeler uhemmet fra andre romantiske komedier og juleklassikere som blant annet Johannes favorittfilm Love Actually, en film hun for øvrig ikke aksepterer kritikk av. Far i huset (Dennis Storhøi) etteraper Chevy Chase (Christmas Vacation) i julebelysning, helt ned til at strømmen ryker i hele nabolaget, mens musikeren Gabrielle har fått rollen til Rhys Ifans (fra Notting Hill) som den «eksentriske» og godhjertede leieboeren. En rolle hun kommer godt ut av. Men så lenger det fungerer, og serien makter å skape sitt eget, og (relativt) troverdige, jordnære univers, så er det tilgitt.

Sjarmerende så det holder, og med en særdeles overbevisende Ida Elise Broch i hovedrollen, samt et solid galleri av biroller imponerer serien. At du vil dra på smilebåndet, og la deg sjarmere er vi sikker på, dog er vi like sikker på at du ikke akkurat vil la deg overraske av Hjem til jul – til det blir den for forutsigbar og formelorientert. Enkelte av scenene virker i overkant konstruert og påtatt kunstig.

Satt til et Norge kledd i sin vakreste vinterdrakt (med reinsdyr i gatene (!) i Røros) vil nok serien fascinere mange langt utover landegrensene, men Hjem til juls fremste appell ligger i det universelle og gjenkjennelige – om du er fra København, Vancouver, Bremen eller Napoli så vil man kunne kjenne seg igjen i Johannes utfordringer; singel eller i et langvarig forhold.

Forventningspress om en livsledsager, en anmassende familie, slitsomme familiemiddager med «søte» småbarn, inkompetente sjefer, mislykkede forhold og det å føle at man ikke strekker til vil respondere hos flere av oss. I tillegg er serien så julesukret at selv Ebenezer Scrooge ville latt seg sjarmere, og den forløsende humoren setter deg i den rette julestemningen. 4 solide (jule)stjerner.