: Harry Potter: Trollmannsmagi

Da den lite bemidlede fransklæreren og alenemoren J.K. Rowling på begynnelsen av 1990-tallet fikk ideen til (angivelig) barneboksagaen om den foreldreløse trollmannslærlingen Harry Potter fra Surrey, hadde hverken hun, eller noen andre for den saks skyld, anelse om hvilken verdensomspennende mani det skulle utvikle seg til.

TIDENES BOKSUKSESS
Første bok ble lansert i 1996, flere filmselskaper fattet fort interesse for den suksessrike serien, og så potensialet for en spennende, og innbringende, filmføljetong. Som om pottermanien ikke var stor nok når kun bøkene formidlet Rowlings budskap, ble hysteriet mangedoblet ved introduksjonen av Potter på film; dette skjedde i 2001 med Harry Potter and the Philosopher’s Stone (De vises sten). Bøkene er pr. dags dato utgitt i over 200 land, og er den mestselgende bokserien noensinne, noe som har gjort Rowling til mangemillionær, i pund.

De er ikke rart barn blir fascinert av Potters verden: Her er alt lagt til rette på barnas premisser, det er de alt fokus er rettet mot, alle eventyrene og spenningen er resultat av barns handlinger, i tillegg har de uante mengder med godteri og kan spille rompeldunk. På toppen av det hele er barna dyktige og intelligente og serien er befriende fri for pekefingermoral, noe de fleste bøker og filmer for barn oversvømmes av, i mer eller mindre skjult grad – all ære til Rowling for det.

BARNEBØKER?
Vesensforskjellen med Harry Potters suksess kontra andre barnebøker, er at Joanne Rowling med Potter har klart det mesterstykket å erobre en svært stor del av den voksne leserskaren. I tillegg har Rowling hatt dyktige finansielle rådgivere som har satset nesten like mye på spin-offs produkter og merchandising som selveste George Lucas har med Star Wars. I forbindelse med en Potter-lansering (på bok, kino eller BD) finner du Harry Potter i alt fra hamburgermenyer via dataspill til enhver tenkelig leke for barn i alle aldre. Rowling selv har forsvart dette med at det er slik filmselskapene tjener penger i dag.

 

UKSKREVNE BLAD
Da det ble bestemt at Potter skulle festes til celluloid, og Rowling hadde bestemt at skuespillerne i all hovedsak skulle være briter, ble den største casting-jakten i Storbritannias historie iverksatt. Valget falt på de ukjente og relativt uerfarne barna: Daniel Radcliffe som Harry Potter; Emma Watson som den skoleflinke og bedrevitende Hermione Granger og Rupert Grint som Ron Weasley.

Filmene har genialt nok blitt toppet med et stjernelag av britiske karakterskuespillere som Richard Harris, Alan Rickman, Kenneth Branagh, Emma Thompson, Maggie Smith, John Hurt, David Thewlis, Robbie Coltrane, Gary Oldman og John Cleese. Skuespillere som utvilsomt har bidratt til seriens brede appell, ved å gi den kredibilitet og pondus. Når britene i tillegg kan vise til spesialeffekter helt på høyde med det beste fra Hollywood, er grunnlaget for suksess lagt.

Forut for den første Harry Potter-filmen ble faktisk Steven Spielberg kontaktet for å regissere. Samarbeidet skar seg, hovedsakelig pga. at Rowling insisterte på ”an all-british cast”; Spielberg ønsket seg Haley Joel Osment (Den sjette sans, A.I.) i rollen som Potter. Briter flest trakk et lettelsens sukk da Speilberg ble vraket, frykten var stor for at han skulle ”amerikanisere” Potter.

FRA BLU-RAY TIL 4K
Serien har nådd sin slutt – og Warner lanserer nå de 8 Harry Pottter-filmene i det nye formatet 4K UHD BD. Skuffende nok utgis ikke filmene, på 4K, i en samleboks i Skandinavia (noe de gjør i USA og UK), så er du avhengig av norske undertekster må du virkelig grave dypt ned i lommeboken: 2.400,- koster herligheten!

HP1: De vises sten (2001)
Vi møter 11 år gamle Harry som bor hos sin tante og onkel, der han sover i et kott og behandles som en parasitt. På Hogwarts møter han endelig likesinnede barn, får to svært gode venner i Ron og Hermione – og en fiende, klysa Draco Malfoy. Hovedfokus i HP1 er at Harry kommer i kontakt med sin fortid og lærer seg hvem han virkelig er. Samtidig blir vi introdusert for hele persongalleriet, mens filmen uunngåelig dras mot sitt høydepunkt – Harrys møte med sine foreldres morder, Lord Voldemort! Svært tro mot boken og en meget vellykket introduksjon til Potter-universet; men en film som appellerer mest til barn.
FILM: 4

HP2: Mysteriekammeret (2002)
Elever som ikke er av rent blod, dvs. barn som ikke har to trollmenn til foreldre, står i fare for å bli utvist fra Hogwarts. Rent-blod-klausul ønskes innført av Malfoy-familien som et opptakskriterium. Nok en gang viser det seg at det er Harrys nemesis, Lord Voldemort som står bak. Med HP2 har Harry vokst både i skinn og ikke minst sinn. Noe Radcliffe også har; det tydelig at han har vokst med rollen og nå fremstår med mer selvtillit. Filmen følger boken nærmest slavisk og får dermed et underlig filmatisk preg. Det tas også for gitt at seerne er familiære med Potter-universet. Her burde gode tretti-førti minutter ligget igjen på klipperommet!
FILM: 3

 

HP3: Harry Potter og fangen fra Azkaban (2004)
Nok en gang innhentes Potter av sin fortid i det en tidligere kumpan av Voldemort, Sirius Black har rømt fra Azkaban – og er på vei for å ta livet av Harry. Harry må stole på sitt mot, magiske evner og trofaste venner for å avsløre sannheten om Black. HP3 skiller seg vesensforskjellig fra de to foregående. Først og fremst har valget av ny regissør hatt innvirkning på resultatet, og filmen er betydelig mørkere/dystrere enn forgjengerne. De tre hovedrolleinnehaverne har blitt riktig så dyktige i sitt samspill, noe som gir filmen en litt annen dimensjon. HP3 er en svært underholdende familiefilm.
FILM: 5

HP4: Harry Potter og ildbegeret (2005)
Harrys fjerde år på Hogwarts er en heller traurig cineastisk opplevelse, hvor det til fulle fremkommer hvor langdryg historien om Harrys liv og levnet er. Usedvanlig lite nytenkning og skrikende mangel på en god historie, der hele filmen dreier seg rundt tretrollmannsturneringen, med et relativt forutsigbart og langtekkelig hendelsesforløp. Hverken Radcliffe eller Grint kan påberope seg karakterskuespillertrekk, aldri har dette kommet tydeligere frem enn i HP4. Newell sliter også med dramaturgien, selve tuneringen er inndelt i tre oppgaver og det virker som om tiden imellom er fylt med unødvendig dødtid. Effektene er imponerende, men blir ofte tom staffasje for å dekke over den tynne (og alt for lange) handlingen.
FILM: 2

HP5: Harry Potter og Føniksordenen (2007)
Femte år på Hogwarts står for tur, og tenårene har innhentet Harry, Hermione og Ron. Igjen er Mørkets Fyrste, Lord Voldemort tilbake, men hverken myndighetene eller medelevene tror på Harry. Nå er det definitivt slutt på barndommen for Harry, og han går hele filmene igjennom ensom, misforstått og utilpass. Med voksenlivet på trappene dras Harry også mer med på de voksnes premisser. Han innvies i den hemmelige Føniksordenen. Det endelige oppgjøret med Voldemort står snart for tur, og Harry trer for første gang frem som en virkelig lederskikkelse. David Yates har gjort en glimrende jobb dramaturgisk sett. Her er det et godt og jevnt pulserende driv filmen igjennom, og spesialeffektene er strålende. Hyggelig å konstantere at de tre unge hovedrolleinnehaverne virkelig vokser med rollene sine.
FILM: 4

 

HP6: Harry Potter og Halvblodsprinsen (2009)
I sjette film ut er trekløveret blitt tenåringer for alvor, noe som preger mye av handlingen, i tillegg er det den evinnelige maktkampen mellom Harry og Voldemort som står i sentrum, mens det i skyggene lurer en halvblodsprins… Problemet med Halvblodsprinsen, og alle de foregående, er mangelen på en original historie. De føles etter hvert svært så repeterende, med kun nyanser i forskjell i handlingsforløpet. Med Halvblodsprinsen virker det i tillegg som om de har forsøkt å få med ”alt” fra boken, for her burde de gått en runde til på klipperommet. Når det er sagt, skal det absolutt ikke underkjennes at det hele er god underholdning, med fantastiske rekvisitter og lekkert og virkningsfullt fotografert.
FILM: 4

HP7A: Harry Potter og dødstalismanene del 1 (2010)
Harry, Ron og Hermione kan ikke vende tilbake til Hogwarts før de har sporet opp på de såkalte malacruxene, hemmeligheten bak Voldemorts udødelighet, som må ødelegges. Til tross for at HP7a har en flott scenografi og en bunnsolid gjennomført produksjon, er det mye som mangler. At filmen er første del av en helhet kan være grunnen til at man aldri blir forført inn i historien, samt at man får følelsen at den vingler mellom det ene og det andre uten å finne ordentlig fotfeste. Filmen er dyster og mørk og til tider blir det for mye gjennom to og en halv time med gråblått filter og mørke skygger. Den mangler humor, friskhet og rett og slett litt magi fra noen av de tidligere filmene. Inntil HP7b kommer blir den stående som et aldri så lite sjelløst gjesp for oss seere.
FILM: 3

HP7B: Harry Potter og dødstalismanene del 2 (2011)
“It all ends!” lover teaseren oss – og det gjør det da virkelig til gangs! Sjelden har to deler av én film fremstått mer forskjellige enn Dødstalismanene. I det første del var en to og en halv times telttur med ørkesløs vandring, er det i avslutningskapittelet non stop action fra begynnelse til slutt. Dramatisk, skremmende og spektakulært er det hele blitt, men del 2 beveger seg litt i overkant bort fra den naive og sjarmerende magien som er Potter-seriens varemerke. Her blir det vel mye Potter møter Ringenes Herre, og for en gangs skyld virker en Potter-film litt for kort i det alt skal oppsummeres og løses den siste timen. Fire stjerner! Vi noterer oss at Rowling legger alt til rette for en Potter junior oppfølger.
FILM: 4

 

TEKNISK KVALITET
Filmene er et absolutt must for alle Potter-fans, men bør du oppgradere om du allerede har filmene på Blu-ray?

Kort fortalt vil du oppleve størst kvalitetsforskjell på de eldste filmene, der 4K UHD oppgraderingen på filmene stammer fra en ny 4K-scann av de originale negativene, etterfulgt av omfattende fargekorreksjon og HDR-koding. Og resultatet gnistrer! Billedkvaliteten er gjennomgående langt bedre, med flere detaljer og betydelig forbedret skarphet, enn Blu-ray-utgivelsene. Ser du på Blu-ray-utgivelsene vil du virkelig få øynene opp for hvor soft og kornet bildet er. På de nyere filmene har de oppgradert fra 2K-materiale, også her gir 4K en bedre billedkvalitet, men ikke en like slående kvalitetsheving som på de eldste. Samlet gir vi 5+ i billedkvalitet!

Et fortreffelig lydspor (i dts-MA 7.1/dts:X) gir en sjeldent god, og kraftig forbedret, lydopplevelse. Surroundsporet er særdeles detaljert med omfattende bruk av alle kanaler, der tale aldri «forsvinner» i miksen og hele lydregisteret benyttes. Referanselyd til 6 stjerner!

Det hele toppes med bonusmateriellbonanza! En mengde utelatte scener, intervjuer (med bl.a. Radcliffe og Rowling), studiotur på Warner Bros., sniktitt bak enkeltscener, produksjonsdagbøker, innspilling av musikken og titalls andre minidokumentarer om det meste av tenkelig trivia i og rundt filmene. Forbilledlig!