: Hansel & Gretel: Witch Hunters

Hansel & Gretel: Witch Hunters er basert på en idé han har hatt siden filmskolen. Historien tar utgangspunkt i Grimm-eventyret om Hans og Grete, dog med en moderne vri. Hansel (Jeremy Renner) og Gretel (Gemma Arterton) havner som små barn hos den onde heksa med et hus av godteri hvor de skal spise seg tykke for selv å bli spist. Heksa blir også denne gang kastet i den brennende ovnen, men i stedet for at barna vender hjem til sine foreldre så vokser de opp alene og blir profesjonelle heksejegere. I et forsøk på å bli ubrennbare planlegger alle heksene et stort ritual som innebærer tolv barneofre. Den lokale sheriffen (Stormare) har imidlertid andre planer og motarbeider søskenparet med alle mulige midler.

Wirkola har aldri lagt skjul på at han lager enkle men underholdende filmer med litt særpreg og svart humor. Hans tidligere filmer har variert enormt mye i kvalitet men han har alltid kunnet kjøre sitt eget løp med stort sett egenfinansierte filmer. Når man har store produsenter som investerer millioner så må man legge kunstnerisk frihet til side og det er den følelsen man får av Hansel & Gretel – filmen er blitt ganske konvensjonell i sin filmfortelling og skiller seg ikke nevneverdig ut i mengden til tross for enkelte fiffige detaljer. Det har blitt en middels grei affære som neppe blir husket lenge. Det hjelper heller ikke at både Renner og Arterton virker lite motiverte i sine roller – de fremstår ikke akkurat sprudlende, og det påvirker filmens endelige resultat. Tre stjerner.

Fordelen med å ha Hollywood i ryggen er at det tekniske ved produksjonen er blitt hevet betraktelig fra Wirkolas tidligere filmer og det synes på BD-en. Både lydsporet og bildet er nesten helt perfekt. Ekstramateriellet imponerer ikke spesielt men er greit nok.