anmeldelse: Green Book

I 1960-tallets New York er den italienskættede Tony Lip (Viggo Mortensen) en litt «enkel» nattklubbutkaster som ikke har så mye til overs for svarte. Etter å ha mistet besinnelsen, og jobben, må han bite i det sure eplet, og takker ja til jobb som sjåfør/altmuligmann for den eksentriske, sorte (!), pianisten Dr. Donald Shirley (Mahershala «True Detective» Ali).

Shirley bor fredelig og fasjonabelt i liberale New York, men insisterer på en omfattende konsertserie i Sørstatene. Vi får en annerledes roadmovie, om vennskap, et meget umake par, lun humor og gjentagende gufs fra USAs nære, mørke, rasehistorie.

Green Book, basert på en sann historie, har blitt en særdeles koselig feelgood-film, som lider av for stereotype karakterer og et for enkelt plott, men den løftes så til de grader opp av glimrende skuespill fra Ali og Mortensen. Ali fikk da også, vel fortjent, Oscar for årets beste mannlige hovedrolle. Filmen mottok i tillegg Oscar for årets beste film – noe vi ikke kan si oss enig i. Det sagt, så elsker Oscar-akademiet serier basert på virkelige hendelser, og legger man til rasisme har man et sikkerstikk.

Den røffe sluggeren fra byens mindre bemidlede strøk er den rake motsetningen til den sofistikerte pianisten, som ikke kan tenke seg å spise friterte kyllingvinger fra en pappbøtte. Slike komiske øyeblikk er det flere av, det som vekker større emosjonell interesse er alle dobbeltmoralen, der Shirley ønskes varmt velkommen men må spise maten for seg (i et kott) og ikke benytte seg av samme toaletter som de hvite – men når fiffen skal underholdes er han mer enn god nok.

En flott, varm, filmopplevelse som med fordel kunne vært presentert litt mer subtil, ikke så svart/hvitt og mindre forutsigbar. 5 svake stjerner.

Både billed- og lydkvaliteten (Dolby Atmos) er meget god på denne BD-utgivelsen. Skuffende lite bonusmateriell, spesielt med tanke på at filmen er basert på virkelige personer.