anmeldelse: Ferdinand

Fox har tatt den klassiske historien om den blomsterelskende, og voldshatende, spanske oksen Ferdinand og gir oss en usedvanlig ordinær, grå og kjeeeedelig tegnefilm, helt åpenbart myntet mest på de aller minste i husstanden.

På en stor oksefarm, på Spanias idylliske landsbygd, blir vi kjent med ungoksene som skal trenes opp til å bli voldselskende, og rasende, tyrefekterokser. En skranglete, en nervøs, en «blind», en beintøff Valiente (Bobby «Boardwalk Empire» Cannavale) – og, den blomsterelskende, smånervøse, Ferdinand (John Cena).

Alt Ferdinand ønsker ut av livet er å sitte på en eng og lukte på blomstene. Uansett hvor mye han plages av de andre, vender han kun det andre kinnet til. Når hans far omkommer i arenaen flykter han, og havner hos den blomsterproduserende (!) familien til yndige Nina. Men, hvor lenge var vel Adam i Paradis? Etter å ha gått amok på et marked føres han tilbake til opprinnelsesgården, og må kjempe for livet – og vennene.

Vi forventer så absolutt ingen kompleks «Shakespeare-historie», men selv om filmen helt åpenbart er siktet inn mot de aller minste, må man kunne forlange mer kvalitet, og en langt bedre historie enn det lettvinte 13-på-dusinet filmen som Fox her serverer. Samtlige karakterer er en eneste klisjé, hele handlingen er fullstendig forutsigbar og birollene er kun irriterende og fordummende.

Ferdinand er harmløs underholdning, fullstendig uten friksjon, og med en svært enkel og platt humor. Formildende nok byr den på mye flott animasjon av naturen (menneskene ser dog ut som kunstige, stive, plastfigurer, milevis unna hva Disney/Pixar presterer). På toppen av det hele føles den alt for lang. De minste vil sikkert le innimellom, men så snart rulleteksten er over vil filmen være glemt. For det er nettopp hva Ferdinand er, fullstendig forglemmelig. 2 fattige stjerner. Nei, se heller Disneys kortfilm, Ferdinand the Bull, fra 1938.

Om ikke filmen er all verdens å skryte av, så er den tekniske kvaliteten fremragende. Nydelige billedkvalitet som får frem alle de skarpe fargene og dybden i landskapet, der sort er sort, og ikke grått. Lydsporet (Dolby Atmos) imponerer og byr på en flott surroundmiks. Bonusmaterialet gir oss en musikkvideo, trailer, stills, samt hele 10 minidokumentarer om «alt» rundt filmen.