: Famlende spirituell seanse

Seriens hovedperson er 28 år gamle Prairie Johnson (Brit Marling). Prairie vender plutselig tilbake til den lille søvnige hjembyen i Midtvesten som hun forsvant sporløst fra syv år tidligere. På sykehuset blir hun møtt av sine adoptivforeldre – som hun for første gang kan se! Når hun forsvant var hun blind, nå kan mirakeljenten se.

Men hverken til sine foreldre eller FBI vil hun si noe som helst om de syv årene som har gått. Hun åpner seg først for en brogete gjeng av utskudd.

KILL YOUR DARLINGS
Skaperne bak denne overraskelsesserien (som ingen hadde hørt om før dagen den ble lansert) er Brit Marling (som også spiller hovedrollen) og Zal Batmanglij (som også har regien).

Vi mistenker dem for å ha fått carte blanche fra Netflix, for deretter å skrive plottet under en heftig sentralstimulerende rus en sen aften – hvorpå ingen i ettertid har kommet med korrektiver. For her er det mye svevende spiritisme som ikke henger på greip med resten av plottet, og mange av hjertebarna som åpenbart burde blitt tatt livet av lenge før man kom til innspillingen.

Men du verden, en særdeles spesiell og annerledes serie har de skapt – som definitivt vil finne sitt publikum; ikke dermed sagt at alle som likte Stranger Things vil finne The OA like appellerende.

SPENNINGSDRAMA UTEN NERVE
The OA er en serie det er svært vanskelig å skrive om uten å komme inn på sentrale deler av plottet, samtidig er det en serie det er utfordrende å skrive et forståelig handlingsreferat fra, for her er det mye hummer og kanari!

Prairie Johnson, som etter hjemkomsten insisterer på å bli kalt «The OA» setter seg ned med sine 5 utvalgte «freaks» for å fortelle, og få hjelp. En gjeng med skolens utskudd á la gjengen i The Goonies, samt lærerinnen som gjennom «The OA» har sett lyset. Hun serverer dem en helt utrolig, og fascinerende, historie som begynner på 1980-tallet blant oligarkene i Moskva.

Prairie ble åpenbart født i den ypperste overklassen i Russland, men med en far omgitt av fiender innenfor mafiaen kom hun ut for en ulykke som kostet henne synet. Deretter ble hun sendt til USA for beskyttelse, inntil hun, ad omveier, blir adoptert bort.

Slik begynner serien, og det er en meget god og lovende start, som gir grunnlag for mange mulige utviklingstvister og fascinerende historier mettet med spenning. Men, så klarer aldri The OA å bestemme seg for hva den skal være. Er serien en klassisk kidnappingsserie med sitrende spenning og påfølgende traumer, eller er vi ute på en spirituell nirvana-reise? Etter over syv timer er vi faktisk ikke sikker, det vi derimot er sikker på er at spenningen forsvinner blant all kvasi-spiritismen.

BROGET GJENG
Det er en broget gjeng serieskaperne har samlet sammen, med kjente og mindre skuespillere. Den absolutt sterkeste rolleprestasjonen får vi fra Phyllis Smith som den aldrende lærerinnen som lar seg forføre av «The OA». Glitrende subtilt og ekte skuespill.

Brit Marling, som bekler hovedrollen, blir underlig nøytral og endimensjonal – hun makter ikke å formidle det mystiske som omringer hennes karakter. For øvrig gjør Jason Isaacs en utmerket jobb som pasjonert forsker som ikke skyr noen midler.

FUGL ELLER FISK?
Som nevnt makter ikke manusforfatterne å bestemme seg for hva serien faktisk skal handle om, så her får vi hverken fugl eller fisk, men en «fiske-fugl» som desperat forsøker å flakse.

Serien er på sitt beste når den fokuserer på kidnapperen (en glimrende Jason Isaacs) og hans ufrivillige forsøkspersoner. Her opplever vi stundom sitrende klaustrofobisk spenning og nærmest ubehag i magen. I tillegg fungerer sekvensene der Prairie sitter i det uferdige huset, rundt levende lys, og forteller sin dramatiske historie til lydhøre «disipler» godt.

Alt i alt mange gode enkeltsekvenser, men som helhet henger serien overhodet ikke på greip, og i det den forsøker å være ukonvensjonell og «annerledes» så ender den ofte opp som en ufrivillig klisjé. Der vi, forventelig, skal måpe i undring, blir vi sittende med en ufrivillig latter. 3 stjerner.

Billedkvaliteten er, til Netflix å være, overraskende blass, kornete og med lite smell i fargene. Lydkvaliteten er det derimot svært lite å utsette på. Hele sesong 1 er nå tilgjengelig hos Netflix.