Anmeldelse: Earthquake Bird

Alicia Vikander har de siste årene tatt filmverdenen med storm. Den særs dyktige skuespillerinnen har spilt sterke roller i filmer som Tulip Fever, The Light Between Oceans, The Danish Girl (hvorpå hun vant Oscar), Ex Machina, samt som heftig actionheltinne i Tom Raider.

I Tokyo har svenske Lucy (Vikander) rømt fra fortiden. Hun jobber som oversetter, lever som einstøing og har tilnærmet null kontakt med gamlelandet og familien. Den introverte piken blir fascinerte av den mystiske Teiji (Naoki Kobayashi) som uforvarende tar bilde av henne på gaten. De innleder først et platonisk forhold, som etterhvert glir over i en romanse og erotisk utfoldelse. Tredje hjul på vognen blir den livsglade nykommeren i Tokyo, Lily (Riley Keough) – alle føler seg fortapt i den japanske storbyen.

I det politiet oppretter en forsvinningssak på Lily, får vi avdekket en historie med sjalusi, usikkerhet og bedrag i Lucys nære fortid. Kanskje kjente hun ikke Teiji godt nok, kanskje hun heller ikke kjenner seg selv? Og hva slags spøkelser er det hun har med i skapet fra barndommens Sverige?

Menge gode elementer her til en spennende thriller, men historien er så middelmådige og uengasjerende skrevet, samt at regissøren aldri klarer å få materialet til å leve og utfolde seg. Det blir mye borkastet talent i et heller uforløst drama.

Earthquake Bird er for naiv, lite troverdig og famlende. Det virker som om manusforfatter/regissør ikke vet hvor han vil med filmen. Westmoreland gjør underveis spede forsøk på erotisk thriller, men selv her blir det kun halvveis, og nærmest uferdig. 3 svake stjerner, hvorav én utelukkende tildeles Vikander for en god prestasjon med lite å jobbe med.