: Django Unchained

Django (Jamie Foxx) er slave i sørstatene bare et par år før den amerikanske borgerkrigen bryter ut. Ved en tilfeldighet sitter han på informasjon som gjør ham verdifull for dusørjegeren Dr. King Schultz (Christoph Waltz). Sistnevnte ser at Django har store kvaliteter som jeger og de to slår seg sammen i jakten på dusørpenger. Motivasjonen til Django ligger i håpet om å finne sin kone (Kerry Washington), som har blitt tatt til slave for mange år siden. Jakten på gevinst og kone fører dem omsider til en av de største slaveplantasjene i regionen, Candyland, som eies og drives med jernhånd av den brutale Calvin Candie (Leonardo DiCaprio). Det blir en maktkamp om frihet, penger og prestisje hvor alle involverte risikerer alt.

Tarantino har kommet med referanser til westernfilmer i alle sine tidligere filmer, så tiden var vel kommet for å lage en. Django Unchained er utvilsomt en bunnsolid gjennomført film som imponerer mye. Manuset, som ble belønnet med en Oscar, oser av fortellerglede og gir oss flere grandiose scener og samtaler som er så typisk for Tarantinos filmer. Castingen og skuespillet er også perfeksjon til fingerspissene. Spesielt Christoph Waltz, som nok en gang vant Oscar for beste mannlige birolle, imponerer. Forøvrig er det oppsiktsvekkende at han spiller samme type som i Inglourious Basterds; første gang som ond jødejeger og andre gang som god dusørjeger. Ellers er Jamie Foxx perfekt som Django og DiCaprio overlater ingenting til tilfeldighetene i sin tolkning av den grusomme Calvin Candie. Den eneste som svikter litt er Samuel Jackson i rollen som den gamle og mistenksomme husslaven Stephen.
Django Unchained får også mer enn godkjent på produksjonsdesign, kostymer, klipp, filmmusikk, og har som forventet et hav av fiffige detaljer og referanser, til og med til sine egne filmer! Tarantino er en dyktig filmskaper men han er ikke en dyktig skuespiller. At han gir seg selv en rolle i filmen som en tussete, australsk småskurk, viser lite selvinnsikt. Uansett, Django Unchained holder som forventet innen sin genre men nå er det lov å håpe på en «vanlig» film fra Tarantino – han må vel ikke lage genrefilm hele tiden? Fem stjerner.

Utgivelsen på Blu-ray skuffer ikke. Riktignok er ikke ekstramateriellet all verden men du får et nesten perfekt lydspor (dts-MA 5.1) med et tilhørende strålende bilde!