anmeldelse: Carnival Row, sesong 1

Om du er svoren fantasyentusiast, hva skal du fylle tomrommet med etter at Game of Thrones la inn årene tidligere i år? Ta det med ro, Amazon Prime kommer deg til unnsetning.

Alveverden i Viktoriatiden
I sin så langt mest ambisiøse satsning har Amazon virkelig slått på stortromma, hyret inn store skuespillere, dyktige manusforfattere og et budsjett som viser at det ikke er spart på noe – resultatet imponerer.

Vi befinner oss i en slags alternativ verden av 1800-tallets London, preget av Viktoriatidens fremtidstro og teknologiske nyvinninger. The Burgue (som seriens «London» kalles) har, etter utallige kriger de foregående tiårene, blitt en smeltedigel av folk og arter. Her kommer det stadig flere ulovlige innvandrere, og det er ikke muslimer fra Midtøsten og Afrika som kommer med smuglerskipene, men alver, feer, fauner, kentaurer, hekser, gnomer og kjemper.

Den herskende klassen er menneskene, mens innvandrerne blir sett ned på og tar jobber som hushjelper, servitører og gledespiker. De fremmede blir da også behandlet, og sett på, deretter. Med andre ord, ikke helt ulikt situasjonen som preger dagens nyhetsbilde.

I «Foggy London» er gatene preget av brytningstiden mellom før- og etterindustriell tid. Nymotens damptrikker går på søyler mellom de trange brosteinsgatene, mens underklassen selger varene sine fra skitne boder og andre livnærer seg med dukketeater og sexsalg i et av byens mange bordeller langs Karnevalgaten (Carnival Row). Befolkningen er dominert av en stor underklasse, en privilegert middelklasse, samt en liten overklasse av de über-rike.

Fargerikt rollegalleri
Den rettskafne politietterforskeren Rycroft «Philo» Philostrate (Orlando Bloom) forsøker å opprettholde en form for lov og orden i en verden preget av kaos og anarkistiske tendenser. Han strever med å løse en rekke bestialske drap på alver, noe som ikke akkurat står øverst på prioriteringslisten til politisjefen.

Philo er tidligere soldat, og bærer på en livslang hemmelighet som sliter ham mellom to verdener; en hemmelighet han for enhver pris vil skjule for omverdenen – og sin tidligere kjæreste, Vignette.

Modellen Cara Delevingne har kun ti spillefilmer på CV-en før hun fikk hovedrollen som alven Vignette Stonemoss i Carnival Row. Med sin Tingeling-aktige kropp og ansikt er hun perfekt castet som alv, og hennes skuespillerprestasjoner imponerer. Hun balanserer fortreffelig mellom tøff og sårbar, og har et særdeles uttrykksfullt ansikt og enestående tilstedeværelse. Kjemien mellom Delevingne og Bloom er upåklagelig, og hovedkarakterene har den mest spennende karakterutviklingen serien igjennom.

Der vi vurderte Bloom som stakkato, sjarmløs og tendensiøst kunstig som Legolas i Ringenes Herre og Pirates of the Caribbean, har han nå vokst med oppgaven. Fortsatt ingen direkte karakterskuespiller, men her får han spille på et langt bredere register enn vanlig, og kommer godt ut av det.

Birollegallerier er rikt og diversifisert, med en av våre favorittskuespillere, Jared Harris (sist sett i Chernobyl), som kansler, hans fyrrige, diabolske kone spilles av Indira Varma (Game of Thrones), Simon McBurney har en herlig birolle som smånaiv gatekunstner, mens Tamzin Merchant har fått den saftige rollen som den blonde, rasistiske, dumme (?), bortskjemte overklassepiken med hang til dyre blondekjoler og kaffeslaberas med sosieteten.

Byen krydres med fabeldyr en masse, som hentet rett ut ifra krøniken om Narnia, men her går det dem langt verre, i det mange av dem står overfor en skjebne á la de bestialske drapene i gotiske Penny Dreadful, en serie den delvis også deler det visuelle uttrykket med. En vågal genremiks, som her fungerer overraskende godt.

Fordommer og rasisme
Serien har noe mer på agendaen en «kun» å underholde, det går en løpende rød tråd med fokus på dårlig skjulte fordommer mot de nyankomne, fremmende og alt som er annerledes.

Fra det mer komiske i det overklassekvinnen ikke vil be sin nye nabo, faunen, inn hoveddøren, til den langt mer skitne sorten med hatytringer mot «de andre». Eksemplifisert ved blant annet skjellsord på gaten, politiets vektlegging av drap mot alver og Burgue-samfunnets syn på sex mellom rasene, og, Gud forby!, sex mellom menn!

Serieskaperne har gjort dette til en sentral del av Carnival Row, men det er aldri påtrengende eller kunstig plassert, kun en stadfesting av at slik er det, der den eneste av den styrende klassen som synes å bry seg nevneverdig er Philo, og, til dels, kansleren.

Storslagne kulisser
Noe av det som gjør at Carnival Row virkelig skiller seg ut fra (over)mengden av serier, er det slående visuelle uttrykket. Det er ikke spart på noe når det gjelder locations, rekvisitter, kulisser, kostymer eller spesialeffekter.

Både kostymene og de blendende vakre spesialeffektene (noe av det lekreste er når «nazistene» angriper med luftskip i episode 3) står overhodet ikke tilbake for ekstravagansen i Game of Thrones. Det er herlig detaljert og episk storslagent.

Om hovedstaden ser fascinerende ut, så vent til de beveger seg ut i det spektakulære landskapet i omkringliggende land – reneste Avatar-følelsen!

Fantasy
Der andre fantasyserier, som blant annet, Game of Thrones, har valgt å tone ned fantasyelementene har Carnival Row gått «all in» og faktiske fremhever det eventyrlige og overnaturlige med historien og dens karakterer. Dette gjør nok sitt til at serien ikke umiddelbart vil appellere til alle, men gi den en sjanse.

Vi er ingen storfan av fantasy per se, men lot oss like fullt fascinere av plottet, det fargerike og interessante persongalleriet og det blendende visuelle uttrykket til Carnival Row. I det en hel armada av alver flyr til himmels sitter vi fjetret, mindre iøynefallende er det så visst ikke når alvene kopulerer med menneskene – både visuelt vakkert og spektakulært.

Produksjonen oser av kvalitet i alle ledd med nydelig fot, klipp og en stram regi, noe som lover godt for sesong 2 (som allerede har fått grønt lys) og, ikke minst, Amazons kommende storserie Lord of The Rings (2021).

Til tross for at serien ikke byr på et banebrytende plott, har enkelte fortellertekniske svakheter og noen overtydelig klisjepregete karakterer, Carnival Row imponerer, og underholder, mer enn nok til å fortjene 5 stjerner. Anbefales som høstens må-se-serie.

Teknisk bravur!
Nok en gang viser Amazon hvor bra den tekniske kvaliteten fra en strømmeserie kan være. Som med Jack Ryan leverer Carnival Row en knallsterk 4K-billedkvalitet med imponerende skarpe detaljer, et dybdenivå av en annen verden, naturlige farger og et sortnivå som overgår det meste vi har sett fra strømmetjenester! Slik skal det gjøres HBO! Surroundsporet er heftig, detaljert og har både bassdybde og finesse til det tindrende klare dialogsporet.

Anmeldelsen er basert på de 6 (av 8) første episodene. Hele sesong 1 kan strømmes fra Amazon Prime nå.