anmeldelse: Bosch, sesong 4

Michael Connellys 20 (!) bøker om den arbeidsnarkomane drapsetterforskeren, i Hollywood-avdelingen til LAPD, er blitt til en fascinerende TV-serie. Tilsynelatende upåvirket av nåtidens hastige krimserier med høyt tempo og lettkledde damer der enhver sak løses over 45 minutter.

Bosch er old school, men heller ingen arketypisk etterforsker som hentet ut i fra de fleste krimbøker, der vi ofte møter en fordrukken politimann, drittlei av livet, hater sin inkompetente sjef, uten venner og familie. Riktignok er jobben hans livs «kjærlighet», men utover det er Hieronymus «Harry» Bosch (Titus Welliver) fortreffelig normal. Jovisst tar han noen snarveier, og opererer også i gråsoner for å få den rette mannen dømt, men ikke korrupt eller opptrer på en sleskete måte, han er rett og slett en bunnsolid kar.

https://www.youtube.com/watch?v=GMcaRTwsx8M 

TV-serien er usedvanlig tro mot romanene, og har transformert helten over til serieformatet på et forbilledlig vis. Nå er da også Connelly selv med som produsent og rådgiver. I fjerde sesong står Bosch overfor drapet på en sort advokat som har viet gjerningen sin til å saksøke LAPD for maktmisbruk/vold overfor afroamerikanere. Flere av Bosch’ kollegaer er blant de mistenkte.

Den autentiske krimserien holder seg i en klassisk noir-stil, med mørke toner i klassiske bygg, akkompagnert av Bosch’ hang til klassiske jazz-artister. Bakteppet er dagsaktuelt, med fokus på et korrupt politivesen preget av politivold, og med fare for at byen igjen skal settes i brann slik den ble da politimennene som banket opp Rodney King (1992) ble frikjent.

 

Samtidig er fjerdesesongen mer intens enn de foregående, har mange autentiske og realistiske sidespor, etterforskning av flere saker, og med et stort fokus på mellommenneskelige relasjoner. Bosch’ kollegaer og sjefer fremstår troverdige uten den eimen av klisjé som preger de fleste krimserier. I tillegg får Bosch en personlig krise midt i fanget under etterforskningen. Titus Welliver er, som de foregående sesonger, en solid bauta som den sindige etterforskeren. Sesongen kunne dog godt hatt en litt strammere regi, og hadde tjent på noe mindre dveling; enkelt av scenene tværes vel mye ut, og den hadde stått seg bedre med kun 8 episoder. 4 meget solide stjerner.

Anmeldelsen er basert på alle 10 episodene fra sesong 4. Strømmekvaliteten fra HBO Nordic holder et gjennomgående høyt nivå.