Anmeldelse: Borat Subsequent Moviefilm: Delivery of Prodigious Bribe to American Regime for Make Benefit Once Glorious Nation of Kazakhstan

Sacha Baron Cohen skapte furore i USA, og sitt «hjemland» Kasakhstan da han i 2006 «avslørte» relativt groteske fenomener ved det amerikanske samfunnet og dets politiske kultur. Nå har Amazon sluppet ham ut av straffeleiren.

 

Førstefilmen ble langvarig advokatmat, og vi er rimelig sikre på at advokatteamet til New Yorks tidligere borgermester, Rudy Giuliani, vil komme etter Cohen og Jeff Bezos, for Borat Subsequent Moviefilm: Delivery of Prodigious Bribe to American Regime for Make Benefit Once Glorious Nation of Kazakhstan er ikke akkurat diplomatisk, eller upartisk, i sin fremstilling av USAs høyreside.

Etter å ha mislyktes, og derav fornedret den stolte nasjonen Kasakhstan i 2006, havnet Borat (Sacha Baron Cohen) i unåde hos myndighetene og ble kastet til livslangt straffeleirarbeid. Men, etter at US&A nå har fått en mer «fornuftig» toppleder, McDonald Trump, vil Kasakhstan bedre forholdet ved å gi en gave til landets toppledere (Pence og Trump), og Borat får oppdraget.

Premisset er i utgangspunktet eksakt det samme som i førstefilmen, send inn en komplett naiv tulling av en utlending, som kommer fra et uopplyst land, til å kaste et grelt lys over amerikanske verdier, dobbeltmoral og, ikke minst, den politiske høyresiden.

Denne runden til «Land of the Free, Home of the brave» får Borat, ufrivillig, med seg sin 15-årige datter (en glimrende Maria Bakalova). Hun flykter fra grisehuset i en kasse til Amerika, og overlever ferden på en relativt kreativ måte. Borat må improvisere for å redde skinnet, og foreslår at han skal gi bort sin datter til visepresident Mike Pence, slik at hun, som Melania Trump, kan få sitte i et gyldent bur.

Har du sett Klovn-filmene til danske Frank Hvam er du rimelig godt forberedt på hva du har i vente; men Cohen strekker strikken ytterligere noen hakk. Her er det bare å finne frem sofaputen først som sist, for enkelte av scenene er så hårreisende, hysterisk pinlige at vi får fysisk vondt i magen av å se dem, og latterkulene nærmest kveler oss!

Høydepunktene er en rettroende, og meget forståelsesfull, prest under en komplett absurd abortsamtale, samt en hjemmesnekret countrysang på et småbyrodeo i Texas. At presten klarer å holde et normalt ansikt, og faktisk neglisjerer hvordan babyen ble unnfanget, er både hysterisk morsomt og samtidig dypt bekymringsfullt. Når så en forkledd Borat synger om å gasse demokratene mens flere i blant redneck-publikumet (eller som Trump ville kalt dem: «There’s very fine people on both sides!») viser Hitler-hilsen, har han truffet spikeren på hodet.

Det sagt, så går Cohen i denne filmen etter relativt «enkle» og opplagte mål. Det blir nesten for lettvint å stille en kristenkonservativ pastor til veggs i abortspørsmålet (hva annet kunne man forvente av svar?), eller opplyse middelaldrende hjemmeværende republikanerhusmødre om velsignelsen ved å onanere. Det blir også for mye, lettvint, fokusering på hvor ille det står til med kvinners rettigheter.

Når det kommer til Giuliani, så blir han tatt med buksene nede i åpenlys småflørting med en ung, blond, barmfager kvinne. Men i denne scenen tipper filmingen over i det spekulative og fremstår konstruert.

 

Dramaturgien halter i overkant mye i Borat 2, det virker som om manuset har blitt endret underveis, og tilpasset korona-situasjonen. Første halvdel av filmen har litt for mye dødtid, men så, midtveis ut endres plutselig filmens hovedfokus til å handle om (den manglende) koronahåndteringen til Trump & Co. Her mistenker vi at manuset har blir omskrevet underveis i produksjonen og ikke tilstrekkelig bearbeidet.

Borat 2 slippes kun 11 dager innen et av USAs viktigste, og mest kontroversielle/splittende, presidentvalg – og tar da også en krystallklar side i valget. Men vi har ingen tro på at filmen vil tippe noen velgere i hverken den ene eller andre retningen; Trump-fansen vil, som sin sjef, se på filmen som forkastelig og avskyelig, mens Biden-fansen vil applaudere og si «Hva var det vi sa?».

Ikke like politisk skarp brodd som førstefilmen, men fortsatt tidvis hysterisk, nærmest plagsomt, pinlig morsom. Det er nok ikke kun Giuliani som føler seg «avkledd» etter å ha blitt latterliggjort i denne filmen. 4 sterke stjerner.

 

Borat Subsequent Moviefilm kan nå strømmes fra Amazon Prime. Advarsel: Ikke en film for sarte sjeler!