Anmeldelse: Bombshell

Den amerikanske mediemogulen Roger Ailes (1940-2017) var medierådgiver for både Nixon, Reagan og Bush senior, samt rådgiver for Trump under hans første presidentvalgkamp.

En kjempes fall
Ailes (John Lithgow) var mest kjent som mannen som grunnla TV-kanalen Fox News (eid av Rupert Murdoch), som han gjorde til nærmest et talerør for konservative republikanere, samt en formidabel pengemaskin og seersuksess. I ettertid er han nok mer kjent for sin skammelige avgang, sparket for seksuell trakassering av 23 av sine kvinnelige ansatte – hvorav den mest fremtredende var ankerkvinnen Megyn Kelly (Charlize Theron).

 

Ailes-saken, og hans markante fall fra maktens tinde, var som et slags vorspiel til MeeToo-bevegelsen, som for alvor skjøt fart året etter, i det Alyssa Milano kom med sin berømte Twitter-melding i kjølvannet av den mer kjente Weinstein-saken.

Megyn Kelly var i årevis en av Fox’ mest kjente ansikter utad, og en av de mest eksponerte ankerne. Hennes globale berømmelse kom imidlertid i den hun gikk rett i strupen på Donald Trump, og på direkten anklaget ham for misogynisme. Resultatet ble et års Twitter-kamp med presidentkandidaten og påfølgende sikkerhetsvakter.

Blonde sexbomber
Ailes er en kompromissløs, karismatisk  medieleder med god teft for hva som klistrer seerne til skjermen. Nyhetsankerne skal være unge, vakre, (helst) blonde, smilende, heterofile, personlige – og bukser er forbudt! Her skal kameraene, via glassfronter på skrivebordene, fokusere på nakne legger og frodige lår, fremhevet av korte og tettsittende skjørt.

Med andre ord, i dagens politiske klima, var Ailes for en dinosaur å regne. Verre var det at han gjerne ville se litt mer enn kun nakne legger når han intervjuet og «inspirerte» sine kvinnelige ansatte på sitt mektige kontor.

Bomben sprenges i det den litt «vanskelige» ankerkvinnen Gretchen Carlson (Nicole Kidman) får sparken. Sporenstreks saksøker hun Ailes for seksuell trakassering.

Det store spørsmålet er hvor lojaliteten til de Fox-ansatte ligger, om de vil redde karrieren sin, eller legge hodet på huggestabben og bekrefte Carlsons anklager.

Hollywoods stjernelag
Jay Roach (The Campaign) har regissert en frisk, frekk og fornøyelig film rundt dette, nærmest episke, mediedramaet, der troverdigheten til Murdochs gullgås stod på spill.

Filmen toppes av stjernelaget Theron, Kidman, Margot (The Wolf of Wall Street) Robbie og Lithgow, der alle leverer blant karrierebeste; men det er Theron som virkelig skiller seg ut.

Theron er skremmende lik den virkelige Kelly, faktisk så lik at vi måtte sjekke rollelisten for å se om Kelly spilte seg selv. Hun har tatt henne på faktene, væremåten og stemmen, og får forbilledlig frem tvilen som gnager i henne, og den enestående selvsikkerheten.

Drama-dokumentar
Bombshell er elegant krydret med ekte foto fra hendelsene i 2015 og ’16, som gir filmen et nærmest dokumentarisk preg. Men, dette er så absolutt ikke en dokumentar, men en dramatisert og bearbeidet versjon fra den ene siden av saken. Heri ligger også litt av problemet med Bombshell, den får for mye slagside mot de trakasserte kvinnenes side, og blir litt for ofte overtydelig og lite subtil.

For produsentene og manusforfatterne må Ailes ha vært en drømmekarakter. En mann som hadde direkte tilgang til maktens tinde i DC, hadde Trump på hurtigring-listen og samtidig styrte USAs mest populære nyhetskanal.

Topp dette med at han (i egne ord) etter hvert så ut som en menneskelig utgave av Jabba the Hutt, var godt oppi årene, glad i vakre kvinner og hofteholdere – og du har den perfekte cocktail, av gammel (mektig) gris og vakre, sårbare kvinner.

Legenden Lithgow er formidabel som den patriarkalske, kompromissløse mediemogulen, som enten ikke hadde selvinnsikt nok til å innse sine åpenbare svakheter, eller levde i salig fornektelse.

Vis-meg-hva-du-har-under-skjørtet
Scenen der han på det groveste fornedrer Robbie er kvalmende, men samtidig spektakulær god. Med blikket, kroppsholdning og små anerkjennende, «gurglende» lyder får Lithgow presis frem hvilken personlighet Ailes hadde, mens Robbie, uten fakter og antydning til overspill, setter oss inn i hennes situasjon og fortvilte posisjon i valget mellom karriere og fornedrelse.

En meget solid film som forteller en viktig historie på en frisk og original måte. Grepet med at karakterene innimellom snakker rett til kameraet fungerer utmerket, i det de forsøker å appellere til oss seere, samt forsterke sin argumentasjon.

Dessverre blir den utrolige historien fortalt litt for enkelt og overfladisk, tenk «amerikansk spektakulær», men like fullt 4 bunnsolide stjerner til en viktig film fra vår nære historie som du skal se!