Anmeldelse: Blå er den varmeste fargen

Vi befinner oss i et videregåendeskolemiljø i Paris, der sexpraten flyter fritt og uhemmet jentegjengen imellom. Med en løs humor og en lett ertende tone om hvem som har gjort og ikke gjort «det». Unge Adèle har ennå ikke gjort «det», men hun føler presset og hopper til køys med en medelev – uten noen videre suksess/lykkefølelse for hennes del. Derimot ser hun en blåhåret jente som overraskende fanger hennes oppmerksomhet – med påfølgende hete drømmer…

Den tunisiske regissøren (Kechiche) gir oss en utrolig følelse av å være «flue-på-veggen» i denne nærmeste dokumentariske filmen; en totalt usminket og dønn ærlig film som på mange måter minner litt om Kids, men dog med et adskillig mer tilpasset ungdomsmiljø. 19 år unge Adèle Exarchopoulos presterer et skremmende intenst, rått og nært skuespill som den usikre, dog sterke, hovedrollen. Vi er med henne når hun sover, når hun spiser pasta over en stille, fullstendig ordinær familiemiddag, når hun gråter seg tom og når hun elsker intenst og lidenskapelig med sin kjære Emma (Léa Seydoux).

De to unge kvinnene er på mange måte rake motsetninger, noe som gir filmen liv og nerve, der den selvsikre Emma kjører på, mens Adèle gjør sitt beste for at kjæresten skal være tilfreds. Det er sagt og skrevet mye om filmens mange (og lange) sexscener, og de er virkelig langt drøyere enn du ser i mainstream filmer; like fullt virker de ikke spekulative, kun ekte og fremstiller den intense, unge, romansen og erotikken. Er den så en verdig gullpalmevinner? Vi mener ikke det, skuespillet og regien er superbt bra, men filmen er alt for lang og historien halter på slutten i det vi brått går fra lykke til tristesse. Men, den fortjener fem bunnsolid stjerner – en vågal og nyskapende film med skuespill i verdensklasse!

Svært skuffende at filmen ikke slippes på Blu-ray i Skandinavia, men kun på det forhistoriske formatet DVD. Når det er sagt så er både lyd- og billedkvaliteten ok til DVD å være. Ikke et fnugg av bonusmateriell.