Anmeldelse: Billions, sesong 5

Nei, det er ikke Donald Trump vi tenker på med denne overskriften (selv om det kunne vært det), men superkapitalisten Bobby «Axe» Axelrod (Damian Lewis), som i femte sesong av Billions på eklatant vis får vist frem alle sine mindre flatterende sider.

https://www.youtube.com/watch?v=gh1sTYIJoyQ

 

Greed is good!
Det er godt mulig det var Oliver Stones rollefigur Gordon Gekko som i Wall Street «oppfant» uttrykket Greed is good! Det sagt, så er det ingen tvil om at vår favorittkapitalist i Billions har perfeksjonert det, og til fingerspissene lever etter det mantraet.

Spilt inn i god tid før koronakrisen rammet de internasjonale finansmarkedene som en gigantisk tsunami, er fortsatt alt ved det «normale» hos toppinvestorene på nedre Manhattan.

Axe har, etter krigen i fjerdesesongen, sluttet en slags fred med Talyor (Asia K. Dillon) og de har inngått et «fornuftsekteskap», det betyr ikke at statsadvokaten Chuck Rhoades (Paul Giamatti) har mistet interessen for Axe. Tvert imot, etter at hans fyrige ekteskap med supercoach/psykologen Wendy (Maggie Siff) tok slutt, vier han nå, igjen, all sin tid på å få Axe bak lås og slå.

Min er større enn din!
Axe på sin side, er denne runden mer opptatt av å måle penisstørrelse med nok en tycoon som har passert 10 milliarder dollar på de rikes toppliste: Michael Prince (Corey Stoll, fra House of Cards). Noe så uvanlig som en filantropisk superkapitalist med et hjerte og sosialt engasjement. Men skinnet kan bedra, når at kommer til alt handler det, også for Prince, om å hente inn x-antall nye millioner dollar til sin egen bankkonto. Ambisjonsnivået, og testosteronet, til disse gutta er det lite å utsette på.

Malin Åkerman er dessverre ute av serien som Axe’ eksfrue, men nå kommer de bortskjemte og skjermede barna deres i fokus. Det viser seg, ikke veldig overraskende, at eplet ikke faller langt fra stammen.

Axe junior driver med ulovlig bitcoin-mining på eliteskolen han har begynt på. Et eksperiment som tar knekken på strømnettet i halve fylket, med påfølgende utvisning fra skolen som mulig konsekvens. I kjent stil forsøker Axe å kjøpe seg ut av «problemet», når det ikke går blir strategien å knuse rektor. Den «inspirerende» talen Axe holder til elevene er et av sesongens høydepunkt; kraftig overdrevet og lite sannsynlig, men du verden så grådig morsom.

Eksentriske Wags (David Costabile) blir rent rørt av Axe’ faderlige engasjement, og går så inn for å rette opp alle sin feil som far – noe som leder til en rekke aha-opplevelser. Fortsatt seriens definitivt morsomste, mest kyniske og sarkastiske karakter. Det finnes sannsynligvis ikke snev av empati i Wags’ DNA.

Uforløst
Dessverre ligger det noe litt irriterende uforløst potensialet over femtesesongen. Hverken Rhoades eller Axe har lenger noe livsviktig som står på spill, det hele blir mer en tradisjonell underholdende lek i en katt-og-mus-jakt, samt et fascinerende innblikk i de über-rikes verden, kraftig dramatisert må tilføyes.

Og du verden, det alene er slettes ikke lite, og tidvis er Billions briljant underholdende finans- og persondrama, fullstendig blottet for politisk korrekthet, og en langt bedre sesong enn forrige runde.

Bare det å bevitne det, mildt sagt, outrerte familielivet til storfamilien Rhoades er en fryd for sinnet og smilebåndene, men serien er ikke så original eller spisset som vi kunne tenke oss. For mange av episodene blir for transportetapper å regne, og det fyrrig, sterkt erotisk ladede, hat/elsk-forholdet Chuck og Wendy imellom er et stort savn. 4 sterke stjerner utdeles til en serie som så absolutt fortsatt har livets rett. Blir dog interessant å se om Billions overlever koronakrisen.

Sesong 5 har premiere den 4. mai på HBO Nordic, med en ny episode hver mandag.