anmeldelse: Billions, sesong 3

Statsadvokaten i New York, med hang til god vin og kinky sex, Chuck Rhoades (Paul Giamatti), ha dedikert sitt yrkesliv til å bekjempe økonomisk kriminalitet; spesielt har han higet etter å få den snuskete mangemilliardæren, som konstant opererer i juridiske gråsoner, Bobby «Axe» Axelrod (Damian Lewis) bak lås og slå.

Den evigvarende konflikten mellom Axe og Chuck begynte å bli oppbrukt, og tok for mye fokus. Serien trengte nytt blod, nye konflikter og karakterer å bryne seg på – og det får vi i tredje sesong. Etter bataljen i sesong 2, der både Axe og Chuck opererte i jussens gråsoner, ligger nå Axe delvis nede for telling. Han er under full føderal etterforskning, har fått beslaglagt kapitalen og nektes å trade. Løsningen blir å benytte seg av stråmenn. Samtidig er ekteskapet i full oppløsning.

I sin ungkars millionleilighet midt på Manhattan, omgitt av rikdom om tomme gjenstander (blant annet B&O Beolab 90), opplever Axelrod nærmest en eksistensiell midtlivskrise. Omgitt av fiender og med sine økonomiske hender kneblet må han kjempe seg tilbake – det viser seg dog at de fleste tjenester, og folk, er til salgs…

https://www.youtube.com/watch?v=7dKownfx75E

Androgyne Taylor har tatt over den daglige kontrollen av selskapet. En særdeles kompleks og fascinerende karakter, som nærmest skaper palassrevolusjon på kontoret, glimrende fremstilt av Asia K. Dillion.

Chuck, på sin side, har fått Fruen (Maggie Siff) tilbake, hun jobber igjen for Axe, men hverdagen plages av problemer med det særdeles betente forholdet til hans far og en stadig mer pågående justisminister (Clancy Brown).

Den nye justisminister tilfører gnistrende friskt blod. En tøff texaner som kjører hardliner cowboystil og stoler mest på nyheter fra Breitbart. Åpenbart inspirert av dagens team i Det hvite hus, gjør han livet surt for Chuck og skaper nye konflikter.

Replikkene i Billions er skarpe, snertne, intelligente og oser av kynisme, speiler på mange måter store deler av den økonomiske, uansvarlige/egosentriske eliten – selvsagt fremstilt på verst mulig måte; men særdeles god TV-underholdning blir det. I tillegg evner serien å overraske. Vi får servert herlige øyeblikk, som da den unge, vakre, blonde kjæresten til mangemillionæren som må erkjenne at pengene er borte, hvorpå hun ber om at de skal legge bryllupsplanene på is. Et eklatant preg på overfladiskheten som preger denne gjengen. Seriens beste sesong krones med 5 stjerner.

Utmerket billed- og lydkvalitet fra HBO-strømmingen. Anmeldelsen er basert på sesongens 4 (av 12) episoder.