Anmeldelse: Back to the Future – The Ultimate 4K Trilogy

En av 1980-tallets største kultfilmer slippes nå i oppdatert 4K-versjon. Back to the Future-trilogien (Tilbake til fremtiden) gjorde Michael J. Fox til verdensstjerne og skateboard kult. Dessverre har ikke filmene helt tålt tidens tann.

 

Den sjarmerende unggutten Marty McFly (Michael J. Fox) lever sitt bekymringsfrie liv i sunny California, men hverdag blir snudd fullstendig på hodet når hans gode, smågale venn Doc (Christopher Lloyd) finner opp en tidsmaskin – og det i form av en heftig DeLorean.

Hensatt til bekymringsfrie, idylliske 1955 møter Marty sine foreldre som ungdommer, og blir nødt til å spleise dem for å unngå at han, og hans søsken, bokstavelig talt skal forsvinne i tiden. Og uten plutonium, hvordan skal han komme seg tilbake til fremtiden?

Back to the Future er en skikkelig sjarmerende film, der rollekarakteren til Fox er som skapt for ham. En jordnær, kreativ tenåring som er svigermors drøm og leker seg igjennom livet. Fox er virkelig Marty McFly, og Christopher Lloyd gjør en uforglemmelig innsats som den halvgale oppfinneren.

Birollene (som Biff og Martys foreldre) står det verre til med, de er både flate, endimensjonale og karikerte. En mer vågal regissør enn Robert Zemeckis kunne nok fått mer virilitet ut av dette materialet, for dagens ungdom vil nok trilogien oppleves litt utdatert og passé. For oss som vokste opp på 1980-tallet, derimot, er det et fornøyelig, og nostalgisk, gjensyn – men vi husker dog filmene som bedre enn de faktisk er.

Spesialeffektene er, sine 35 år til tross, fortsatt imponerende, unntaket er den grusomt dårlige sminkejobben for å gjøre skuespillerne eldre; spesielt Lea Thompson ser skrekkelig ut som gammel.

Førstefilmen er definitivt seriens beste, mens andrefilmen er den meste eksperimentelle. Her havner Marty i en parallell verden, der alt er snudd opp-ned, som byr på mange fornøyelige poenger. Tredjefilmen, der gjengen havner tilbake i det ville vesten, er fornøyelig, men lite minneverdig. Mary Steenburgen kommer inn som Docs flamme, men det er Elisabeth Shue vi husker best fra det avsluttende kapittelet.

Oppgraderingen til 4K er teknisk imponerende. Flotte farger, god dybde, skarphet og sortnivå. Fortsatt i overkant litt kornete billedkvalitet (4K-utgivelsen av Full Metal Jacket, som er ca. like gammel, har langt mindre støy), samt litt for skarp diskant i talesporet. Mengder av interessant bonusmateriell i denne samleboksen – helt klart et must for fans av trilogien.