: Avengers: Age of Ultron 3D

Marvel og Disney bestemte seg for å slå alle fluer i en smekk, og forene brorparten av Marvel-heltene i en og samme film. Fra et kommersielt ståsted skjøt de gullfuglen, men faktisk var også The Avengers (2012) en meget underholdende film, med delvis subtil humor og et befriende (til superhelt-fil å være) virilt manus. Etter en omsetning på nærmere 3,8 milliarder (!) kroner var en oppfølger uunngåelig – og den skuffer da definitivt ikke, men storveis imponert blir vi heller ikke.

 

Monster fra helvete

SHIELD ligger nede for telling etter forrige film, og i starten av filmen får til og med hevnerne tilbake septeret til Loke, så da burde vel vi være sikret «Peace in our time»? Niks, etter å ha nedkjempet Hydra, går de i gang (gode intensjoner) med å skape kunstig intelligens; Tony Stark (Rober Downey Jr.) får med seg den store grønne Hulken/Bruce Banner (Mark Ruffalo) på å skape «Frankenstein». Selvsagt går det hele fullstendig til helvete, og de skaper et monster ut av Ultron, som kun har en misjon her i livet, ødelegge alt, og drep alle. Som medsammensvorne får han med seg tvillingene Maximoff (Elizabeth Olsen og Aaron Taylor-Johnson) – dermed får The Avengers en formidabel jobb med å rydde opp etter seg, og (nok en gang) redde Jorden.

 

Bang for the buck

Om du er ute etter mest «smell for pengene» så er så absolutt ikke Avengers: The Age of Ultron den dummeste filmen du kan se. Det virker som om Joss Whedon (regi) har fått låne selveste gullkortet til Disney Studios, det med no limit på. Mannen har svidd av ufattelige 2,1 milliarder kroner på gigantomanien – og det synes!

Spesialeffektene (som nærmest er tilstede i hver eneste scene) er overveldende, lekre og glir sømløst inn med skuespillerne og ekte foto. Det blir etter hvert så mye at man blir helt blasert og nærmest ikke legger merke til dem. Bare legg merke til hvor ufattelig bra animert Ultron er, ned i hver minste detalj og med en herlig mimikk i metallskalllet sitt.

Størsteparten av den resterende tiden bruker våre helter, innimellom all kranglingen, på å bekjempe Ultron, der den ene spektakulære actionscenen avløser den andre – til vi nærmest sitter utmatte og apatisk tilbake. «Less is more» er så definitivt ikke i vokabularet til Whedon, for her pøses det på med heftige actionsekvenser, der den ene nærmest overgår den andre.

Men, det skal sies, i motsetning til for eksempel de hjernedøde Transformers-filmene, så er Avengers: Age of Ultron stappet full av sjarm, snerten dialog og gode skuespillere.

 

Brann i rosenes leir?

Småkranglingen og konkurransen superheltene imellom er godt skrevet og gir befriende pusterom innimellom alle de heseblesende actionscenene. Og hovedpersonene leverer da også gode prestasjoner. For Downey Jr. er rollen som den arrogante og verdensvante Tony Stark blitt hans varemerke, og nok en gang balanserer han hårfint mellom spydig og sjarmerende, men denne gangen er det faktisk Black Widow (Scarlett Johansson) og Hulken som stjeler showet. I det det nærmest hersker borgerkrigslignende tilstander blant superheltene, er det fred og harmoni, og et lite skjelmsk blikk, mellom den sorte enken og den grønne kjempen.

Enken, i lekker ny formsydd drakt (med lysende «fartsstriper») har fått en mye større rolle en i den første filmen, og glimter her til med girl power, samtidig som hun viser sin myke side overfor den «misforståtte» kjempen.

Alt i alt en tilfredsstillende actionfilm, som dog ville tjent stort på at noen hadde gått Whedon etter i sømmene og begrenset ham litt. Færre og kortere actionscener hadde skapt en bedre flyt og dramaturgisk fremdrift i filmen. Men bevares, du får hva du forventer/betaler for! 4 solide, svært underholdende, popcorn-stjerner deles ut til den brogete gjengen med superhelter.

 

En teknisk våt drøm

Billedkvaliteten, i den nydelige 3D-versjonen, er enestående. Superskarpe bilder med sprakende virile farger og en imponerende dybde. Det er heller absolutt intet å utsette på det meget vellykkede surroundsporet (dts-MA 7.1), som gir oss alle detaljene med usedvanlig klarhet og presisjon, og til tross for vedvarende eksplosjoner og hardtslående slåsskamper, så er talesporet like tydelig og rent filmen igjennom. Én ting er sikkert, subwooferen får kjørt seg skikkelig i løpt av de to timene med heftige actionscener. Bonusmessig er vi derimot ikke helt fornøyd med BD-utgivelsen. En alt for kort bakomfilm, samt to andre minidokumentarer og noen utelatte scener og kommentarspor er hva vi må ta til takke med.