anmeldelse: A Quiet Place

John Krasinski er mest kjent for komedier og rollen i serien The Office, med A Quiet Place fremstår han som en mer enn habil regissør, samt at han som skuespiller har et større register.

I en småby i USA blir vi kjent med familien Abbott, bestående av far (Krasinski), mor (Emily Blunt) og deres 3 små barn. De sniker seg rundt i den øde byen på jakt etter medisiner og proviant. Den minste lyd tiltrekker monstre, en miks av kjøttetende planter, edderkopper og menneske – som slakter ned for fote.

Etter en brutal åpningssekvens hopper vi ett år frem i tid. Familien bor i ensomhet på en stor gård i ødemarken, mor venter barn og far søker kunnskap om hvordan ta rotta på monstrene, som tilsynelatende har tatt over/lammet hele verden. De kommuniserer ved hjelp av tegnspråk, og lav hvisking; de har stier av sand for å gå på og alt er lydisolert ned til minste detalj. Eldstedatteren, Regan (en skremmende god Millicent Simmonds), er døv, og far i huset konstruerer høreapparat.

A Quiet Place er noe så sjeldent som en nedtonet, nærmest «sofistikert» postapokalyptisk film. Vi blir kun kjent med den lille familien, og det meste foregår innenfor gårdens rammer. Her er det ikke kampen mot andre mennesker som står i fokus, men den traumatiske tilværelsen ved at alt skal foregå i stummende stillhet, samt den vedvarende trusselen fra monstrene. Den ligger nærmere en psykologisk thriller enn en tradisjonell grøsser, og byr på ekte, troverdige karakterer med dybde, som viv bryr oss om.

Emily Blunt er glimrende om den vordende moren, som vil gjøre alt for å beskytte familiene, mens Krasinski selv passer utmerket som den hverdagslige faren som må gå til ekstraordinære skritt for å beskytte seg og sin familie – det hele akkompagnert av den uhyggelige stillheten. Foto (Charlotte B. Christensen) bidrar til den klaustrofobiske stemningen, og tar oss tett innpå familien, som om vi var kikkere. En herlig, og skremmende god, grøsser-thriller, med et kreativt manus som evner å overraske. 5 stjerner.

A Quiet Place er en mørk film, med gjennomgående dystre farger, noe som kommer til sin fulle rett i den fortreffelige billedkvaliteten på 4K-discen. Gnistrende skarphet, perfekt sortnivå og en imponerende dybde. Lydsporet (Dolby Atmos) gir oss alle de uhyggelige lydene fra monstrene, samtidig med dybde og mengder av trøkk og finesse. Bonusmessig får vi tre dokumentarer om lydsporet, spesialeffektene og en generell bakomfilm.