Vi tar av oss hatten over hva serieskaper Christopher Storer har fått til med den underfundige lille historien om den brogete gjengen bak en av Chicagos mest kaotisk, beste og kjente sandwichsjapper. I premieresesongen ble vi kjent med den energiske Berzatto-familien, der eldstebror Michael (Jon Bernthal) hadde startet opp sandwich-bula The Original Beef of Chicagoland. En diner som definitivt ikke gikk med overskudd, med der hans rike onkel Jimmy (Oliver Platt), hjalp til med å dekke underskuddet; samt Michaels stadig eskalerende narkotikaforbruk. Det endte med selvmord – og inn på banen kom lillebror Carmy (Jeremy Allen White), som hadde en genuin kokkeutdannelse, og hadde gått sin skole hos Michelin-restauranter i New York, samt Noma i København.
Men heller ikke Carmy hadde hodet helt «rett» skrudd på, og slet med sine indre demoner. I det vi treffer gjengen på nytt er «The Beef» stengt for godt, mens Carmy og hans unge, entusiastiske protegé Sydney (Ayo Edebiri) jobber med å åpne en kvalitetsrestaurant i de forsofne lokalene. Sydney drømmer om å lykkes som mesterkokk, mens Carmy higer etter anerkjennelse og respekt. Selvsagt står hindringene i kø så tett som minefelt i russiskokkuperte deler av Ukraina.
Men akk, om enn kjæresten Claire gir Carmy noen minutters ro på hjemmebane, raser fortsatt «krigen» på stedet som (angivelig) skal åpnes som «The Bear». Det er dog ikke kaoset og konfliktene på kjøkkenet som står i fokus denne sesongen, ei heller den omfattende oppussingen. De er kun en kulisse, og metafor, for den menneskelige forvandlingen serieskaper Christopher Storer bretter ut fremfor oss. I tillegg til karakterutvikling som nesten savner sidestykke, gir han oss et fullstendig absurd dypdykk ned i den trøblete, grumsete familiebakgrunnen til Berzatto-søsknene; og det er ikke en direkte lett bagasje de bærer på.
Episodene klokker stort sett inn på ca. halvtimen, mens Storer med episode 6 gir oss godt over en times dypdykk ned i traumatisert fornedrelse og skam. Her stifter vi så endelig bekjentskap med mater familias, Donna Berzatto (Jamie Lee Curtis). Det er et usedvanlig varmt portrett Storer maler av den brogete kjøkken- gjengen – som til tross for sine åpenbare ulikheter og betente konflikter faktisk holder stort av hverandre.
The Bear er en nærmest perfekt balanse mellom mellommenneskelig drama, befriende humor og kaotisk spenning. De fleste serier trår i de samme oppmerkede stiene sesong etter sesong, mens The Bear evner å fornye seg, samtidig som den har bevart seriens unike smak. Den eksklusive «smaksmenyen» toppes av glimrende skuespill og sobert, nærgående, foto og klipp. 6 stjerner til en serie som tilfredsstiller både intellektet og matgleden – og en soleklar kandidat til årets beste serie.