I 2020 testet vi enormt mange høyttalere, men bare et fåtall kom gjennom nåløyet, og de aller beste finner du her. Uansett hva slags høyttaler du er ute etter.
I motsetning til en forsterker, streamer eller platespiller, er plass ofte et anliggende når man skal velge nye høyttalere. Mens en forsterker normalt er en forutsigbar størrelse, er høyttalere alt fra knøttsmå til enorme.
Det stiller krav både til lommeboka og plasseringsmulighetene, og da har vi ikke engang nevnt ordet lydkvalitet.
Som ikke er et absolutt begrep, fordi hva som er god lyd kan være individuelt. Noen elsker fet bass og behagelig lyd, andre søker mot den krystallklare nøytrale klangen, og andre har, ja, andre preferanser.
Akkurat her kommer tester godt med. Informative tester kan fortelle deg mye om hva du kan forvente av en høyttalers lydkvalitet. Da kan man på forhånd gjøre seg opp en mening om den testede høyttaleren passer ens lydpreferanser, i tillegg til lommebok og plasshensyn.
For de som er ute etter en bærbar høyttaler, er størrelse og pris gjerne viktigere enn lydkvaliteten, men det går an å finne bærbare høyttalere som kan oppfylle alle tre ønskene.
Trådløse høyttalere hjemme, altså de som ikke er batteridrevne, er blitt mye vanligere. De fleste har Bluetooth som gjør det enkelt for alle å strømme, noen støtter strømming over wi-fi-nettverket, og mange av dem kan strømme samme lyd til høyttalere i flere rom, samtidig. For best mulig lyd skal man velge wi-fi-strømming.
Vårt råd er å gjøre seg opp en mening om hva kan ønsker seg av en høyttaler – eller et par, lese seg opp på tester, og ikke minst bruke ørene i butikkenes demorom.
Bærbare høyttalere
Med en bærbar høyttaler kan man ta med musikken hvor som helst. Da gir man ofte avkall på bass, lydtrykk og generell lydkvalitet, mot at man kan høre musikk, på stranden, i parken eller på terrassen. Vårt råd er å unngå de minste og billigste høyttalerne, og velge en større og mer påkostet utgave, som ikke er større enn at den er praktisk å ha med seg.
Utehøyttalere
De fleste av oss tar bare med oss en Bluetooth-høyttaler i hagen, eller på balkongen. Det fungerer fint så lenge man ikke stille for store krav til lyden. Gjør man det, bør man vurdere utehøyttalere som monteres under tak, eller på veggen utendørs. De skal være frostsikre, vanntette, og ha god lyd. Noe ikke alle utehøyttalere har, men de beste blant dem, finner du her.
Trådløse høyttalere
For de som strømmer fra mobilen, er svaret enkelt. En Bluetooth bordhøyttaler rekker langt. Mange av dem kan også fungere som TV-høyttalere, og noen av dem har også fysiske innganger sånn at man kan koble til andre lydkilder. Det finnes også trådløse høyttalere som kan bruke nettverkstrømming, og det er å foretrekke om man vil ha den beste lyden. Aller best er de trådløse høyttalerne, når man spiller sammen to stykker i stereo. Lydbildet vokser, det klinger bedre i rommet og gir mer dybde i musikken.
Lydplanker
Hvis man ser nøkternt på det, er lydplanken et praktisk kompromiss. Man vil ha bedre lyd fra TV-en, men det skal helst ikke vises at man har en ekstra høyttaler. Grovt sagt kan man hevde at alle lydplanker gir bedre lyd fra TV-en, men det er dessverre ikke sant. De fleste er billige: plastikkhøyttalere i kjip kvalitet med svake høyttalerelementer, og lyden er deretter. Lydplanker må aldri kjøpes på impuls, les tester først.
Hi-fi-høyttalere
Passive høyttalere som må kobles til en forsterker, regnes gjerne som hi-fi-høyttalere. Her er utvalget enormt, men du trenger bare å forholde deg til våre tester for å finne de beste. Verre er det ikke, og her har vi tatt med de beste vi har testet i 2020, nennsomt silt ut fra et stort antall tester, sånn at du skal slippe å lytte deg gjennom alle som kan være aktuelle.
Forklaringer til begrepene
Følsomhet i dB:
Tallene oppgitt i dB eller desibel, forteller hvor mye effekt som behøves for at en høyttaler skal oppnå et definert lydtrykk. Høyere tall gir mer lyd, og 90 dB gir høyere lyd enn 87 dB. Tallene forteller også litt om høyttaleren er en tung belasting for forsterkeren. Her er alt over 80 dB normalt, men høyere er bedre.
Impedans i Ohm:
Her måles motstanden i en høyttaler målt i Ohm. Høyere tall betyr høyere motstand, men tallet forteller bare noe om motstanden på en oppgitt frekvens. Motstanden i Ohm varierer nemlig med frekvens, derfor oppgis gjerne en nominell eller snitt-motstand, men den forteller ikke noe om det mange forsterkere ikke liker: Veldig lav motstand, under 4 Ohm og lavere. Normalen ligger mellom 4 og 8 Ohm, men noen steder i frekvensområdet kan den være lavere, eller høyere.
Watt-effekt:
Watt sier ingenting om hvor høyt man kan spille, det måles i dB, men det sier noe om hvor mye høyttaleren tåler av tilført effekt. Power Handling, kan det f.eks. stå bak på høyttaleren, og det er ikke det samme som at man må ha en forsterker med en effekt lik høyttalerens oppgitte Power Handling.
Frekvensrespons:
Disse tallene oppgis i Hertz, som er antall svingninger enten oppgitt som Hz, eller kHz for høyere frekvenser. De fleste høyttalere i ‘hi-fi-kategorien’ klarer fint en frekvensrespons som strekker seg fra 35 til 60 Hz i bassen, og opptil 18-20 kHz i diskanten. Men det forteller ingen ting om kvalitet. Bare om den målte responsen fra høyttaleren. Her er avvikene store, og de oppgis i minus, eller pluss dB. Det er ikke uvanlig at bassresponsen oppgis til – 3 dB ved 50 Hz. Det betyr at 50 Hz er 3 dB lavere enn referansefrekvensen, som kan være 1 kHz, eller 1000 Hertz.
Frekvensområde:
Forskjellen på område og respons, er at frekvensområdet viser den teoretiske rekkevidden i Hz, til høyttaleren. Den er som regel større enn responsen, og målbar under kontrollerte forhold, men ikke realistisk å få til hjemme i stuen. Derfor er responsen bedre som veileder.
Bi-wire:
To sett med høyttalerkabler gir dobbelt så mye penger i kassen, vil onde tunger innvende. Noen, men ikke alle høyttalere kan ha godt av å drives av flere forsterkere. En til bassen f.eks. og en til de andre elementene. Sånn kan man øke kontrollen over høyttaleren, men to kabler fra en og samme forsterker, er nesten alltid bortkastede penger.