Vi har testet multiromshøyttalere mange ganger. Når det er som best, kan man nesten tenke på å bruke dem i stuen. Nesten.
Dynaudio Music 7 feier innvendingene og forbeholdene av banen. For selv om den bare ligner en forvokst lydplanke, kommer det skikkelig hi-fi ut av den!
Mellomtonen står rent og ubetont, langt bedre enn hva man er vant til å høre fra de fleste multiromshøyttalere i plastkabinetter (som i rettferdighetens navn koster det halve eller mindre). Diskanten er veloppløst, og selv om stereoperspektivet aldri blir så bredt som på tradisjonelle høyttalere, er det helt klart til å leve med. Man fornemmer konsertsalens størrelse på Jean-Michel Jarres Fishing Junks at Sunset (Concerts in China).
Og så er det bassen, som er fremragende. De to 5” bassenhetene leverer en solid og fast bunn helt ned til grensen på 40 Hz. Også når det kommer vitaminer i bunnen på Chris Jones No Sanctuary Here. Med Music 7 plassert på en skjenk opp mot veggen, ga RoomAdapt-funksjonen ikke den store forskjellen, men litt mer kontroll på bassen. Og setter man høyttaleren på ”umulige” plasseringer, er forbedringen langt tydeligere.
Og så kan den spille dundrende høyt! Selv i en ganske stor stue på knappe 30 kvadratmeter og på flere meters avstand, fyller den rommet med vellyd, og treffer feststyrken før volumkontrollen passerer 50 %. Alt i alt føles det å lytte til Dynaudio Music 7 mer som å lytte til ”riktige” høyttalere enn til en multiromshøyttaler – eller en lydplanke for dens saks skyld.
Konklusjon
Dynaudio Music 7 er blant de dyreste multiromshøyttalere, men den har kvaliteter som berettiger prisen. Den skal ikke konkurrere med billige små monomodeller, men med stereoanlegget i stuen. I kraft av sin størrelse er stereoperspketivet og dypbassen begrenset, men man kommer faktisk et overraskende langt stykke på veien. Selv om det ikke er ”ekte” romkorreksjon, er den automatiske tilpasningen til plassering og bakgrunnsstøy en liten genistrek. JAH
