Heftig bass og støydemping til lavpris

ULT Wear(WH-ULT900N) ligner en del på Sony WH-1000XM4, da de begge har øreklokkene montert til hodebøylen med «ønskebeinfester» (yoke), hvor XM5 bruker en enkelt stang. I likhet med XM4 kan Wear dessuten foldes helt sammen, hvor XM5 er begrenset til å legges med koppene flatt ned. Wear skiller seg fra begge med en synlig ULT-knapp på venstre klokke, og dessuten tydelige mikrofoner på toppen av hver klokke. Disse brukes i ulike konfigurasjoner til tale og støybehandling.

Med ULT Wear har Sony gjort noe ganske spesielt. De har tatt lyden fra sine beste hodetelefoner, og lagt til masse energi i bassområdet. Som får journalisten til å glise fra øre til øre, låt etter låt.

Det virkelig dundrer løs i bassen, samtidig er det gjort smart, uten å ødelegge for mellomtoneområdet. Mot alle odds passer hodetelefonene derfor til de fleste typer musikk, fordi lyden samtidig er klar og god. ULT-funksjonen er altså mer enn et partytriks.

Talekvaliteten er så som så, men om du skal lytte og ikke snakke, er dette et usedvanlig vellykket par hodetelefoner. Støykanselleringen gir også hard konkurranse til det meste annet, bortsett fra Sonys egen toppmodell.

At klokkene bare koster 2300 kroner, er en klekkelig bonus. Disse tåler nemlig å sammenlignes med det meste der ute.

Bose er tilbake i toppsjiktet

Fra å lenge være kongen på haugen blant støykansellerende hodetelefoner med QuietComfort-serien, har Bose tatt baksetet i en periode, mens Sony har vært markedsledende med den aller beste støykanselleringen. Bose har aldri vært veldig langt bak, men har måttet finne seg i å kjempe om 2. og 3. plassen i støykansellering – mens flere andre har gått forbi om vi tar for oss lydkvalitet alene.

Bose QuietComfort Ultra er en vellykket, ny toppmodell fra Bose. Her har man lagt fokus på lydkvalitet, støykansellering og brukertilpasning. Selv om de ikke nødvendigvis setter nye standarder på alle områder, representerer de en betydelig innsats fra Bose for å holde tritt med og i noen tilfeller overgå konkurransen. Et godt valg for de som søker kvalitet og pålitelighet i sitt lydutstyr.

De beste øreproppene i klassen

Der hvor forgjengeren AZ40 manglet aktiv støydemping, har AZ40M2 fått dette. I tillegg til den samme omgivelseslyden som forgjengeren. Forskjellen mellom AZ40M2 og storebror AZ60M2 er blant annet at du ikke kan justere graden av støykontroll. Det er av eller på, der hvor de dyrere modellene lar oss velge hvor mye av hver man ønsker.

Effekten av støykanselleringen er god, og det uten at den endrer lyden fra musikken i særlig grad. Omgivelseslyd låter også klart og tydelig, dette liker jeg.

Batteritider opp mot 20 timer med etuiet med støykontroll på er anstendig, og denne økes til 34 timer med støykontroll av. I tillegg er støtte for den høykvalitets LDAC-kodeken på plass.

Technics EAH-AZ40M2 viser at man ikke trenger å punge ut mange tusenlapper for å få god lyd, støydemping og praktisk funksjonalitet. Alt med dem fungerer bra, det er ingen funksjoner som virker overflødige eller halvveis, og best av alt er at lyden er superb til prisen.

Akkurat som forgjengeren er AZ40M2 en klar vinner i vår bok.

Klassens beste ørepropper

Sennheiser Momentum True Wireless 4 er ørepropper som virkelig mener alvor. De er stappfulle av all den nyeste teknologien som Auracast og LE Audio, og la meg bare si det med en gang – Auracast er faktisk både funksjonelt og kult.

Tenk deg å, bare ved å trykke på en knapp, kunne koble deg på høyttalersystemet på flyplassen med øreproppene dine. Eller få lyden fra en av TV-skjermene på puben direkte i øret. Det er som å ha superkrefter! Det ligger nok et lite stykke inn fremtiden, og sant skal sies har jeg ikke fått testet funksjonen ennå.

Sennheiser Momentum True Wireless 4 er ørepropper i den absolutte toppklassen. De har en upåklagelig lydkvalitet, og både støykansellering og passform er på høyde med de aller beste. Og med Auracast på plass, er de også klare for fremtiden.

Alt i alt er dette de mest gjennomførte øreproppene i sin klasse akkurat nå.

Studiolyd for hjemmebruk

Egentlig er det ikke rart at hodetelefonene fra Neumann lyder så bra, de kommer tross alt fra en produsent som driver med lydutstyr for studiobruk. Vi hadde trodd de skulle låte akkurat som en monitor. Veldig korrekt, men litt tørt, kanskje ikke noe musikkelskere ville foretrukket overhodet. Det gjør de ikke.

Du vet at det virker når du får gåsehud når du hører på musikk. På «Exile» låt det veldig, veldig bra. Lydbildet er godt balansert og sammensatt. Her lyder det innmari bra uansett hva man spiller, man merker godt at det er en veldig fin allround hodetelefon. For den funker liksom på alt. På Jan Gunnar Hoff ensemble klinger den ikke som en dynamisk hodetelefon, og her viser at den har egenskaper for eksempel Sony ikke har.

Konklusion

Neumann NDH 30 er de beste allround telefonene i testen. De mangler bittelitt på transientrespons, men er så godt balansert og så åpne og dynamiske, at de egner seg til alt man kan tenke seg til å bruke dem til. Det er ikke bare i et lydstudio at disse kommer til sin rett, sleng deg i godstolen og sett på noe du har sett fram til å høre, tre hodetelefonene på hodet, og så er det bare å nyte noe av den beste lyden du kan få til prisen.

Helt ren lyd

Vi er omgitt av lett tilgjengelig musikk døgnet rundt. Millioner og atter millioner av musikkstykker er klare til å bli spilt. Via mobilen, via PC-skjermen, via Sonos-høyttaleren på kjøkkenet eller på TV-en. Som en uavbrutt lydtapet. Og i ganske grei gjennomsnittlig kvalitet.

Noen ganger glemmer man litt hvorfor vi lytter til musikk: for fasinasjonens og følelsenes skyld.

Inntil en opplevelse trenger gjennom lydtapeten og slår de mentale vinduene opp på vidt gap. Og en slik opplevelse er lytting via Dali iO-12.

Dali iO-12 er støydempende hodetelefoner i en prisklasse som nærmer seg hybris. Du kan få utmerkede ANC-hodetelefoner til under halvparten. Faktisk har vi bare testet to andre trådløse hodetelefoner i samme prisklasse, Focal Bathys og Mark Levinson No. 5909. Det er fremragende konkurrenter, der Dali nok ligner Focal Bathys mest i sin evne til å gjengi dynamikk. Vi har ikke testet de to direkte opp mot hverandre, men iO-12 står tilbake som noe av det reneste og mest uforvrengte jeg har hatt på hodet. I hvert fall hvis vi avgrenser feltet til trådløse hodetelefoner, og dermed utelukker de vanvittige Sennheiser ”Orpheus” HE1, som man ikke engang har råd til å drømme om.

Evnen til å spille enda bedre med kabel – og best med alt slått av – er et uventet trumfkort, som gjør Dali iO-12 til mer enn ”bare” fremragende trådløse hodetelefoner.