Alt du kan begjære - og litt til

Harman-konsernet har de siste årene gjenoppfunnet høyttalermerket JBL som hodetelefonprodusent. Nå har de også kastet seg over gaming-headset. Designmessig peker Quantum One i hvert fall flere år tilbake i tiden, og det ikke noe avdempet eller voksent over dem. Men til gjengjeld masser av humør. Spesielt når lyseffektene fyres opp. Det er hele tre separate lyssoner på hver øreklokke, som kan illumineres uavhengig av hverandre.

JBL Quantum One er et kablet headset, og midt på den ekstremt stive kabelen sitter en kontrollboks med en skruknapp hvor man kan justere balansen mellom spillyd og chat. Uvanlig nok har JBL valgt å trekke memoryskum-øreputene med ekte skinn i stedet for kunstlær. Dårlig nytt for dyreelskerne – og godt nytt for komforten. For å tune lyden helt presist følger det også med en kalibreringsmikrofon som skal anbringes i øregangen for å innstille lyden individuelt.

Støyreduksjon tar hjem seieren

Quantum One har et ekstra ess i ermet i form av ANC (automatisk støyreduksjon). Det er første gang jeg har opplevd ANC på et gaming-headset, men det gir veldig mye mening å kunne slippe støyen fra omgivelsene når man skal konsentrere seg om å vinne kampen.

Alle de tekniske finessene ville være uinteressante hvis lyden var dårlig, men JBL Quantum One låter heldigvis aldeles glimrende. Det er trøkk i bassen, renhet i mellomtonen, og oppløsningen i diskanten er minst like høy som de beste i samme prisklasse.

Ved siden av kabelen som er stiv som ukokt pasta, er det eneste minuset kontrollprogramvaren. Den er definitivt omfattende, og funksjonene, inkludert dekoding av surroundlyden, er fremragende. Men til tross for over en times forsøk på feilsøking lyktes det aldri å installere den på min primære test-PC. Det gjorde det heldigvis på reservemaskinen, men det tyder på at andre vil kunne oppleve samme problem.

Konklusjon

JBL Quantum One gir deg alt man kan forvente av et gaming-headset på en gang – og mer til i form av ANC. Lyden er på topp, 3D-surroundlyden fungerer faktisk, det er en overflod av funksjoner og innstillinger, og det er hele tre RGB-lyssoner å skryte av. At alt dette kan la seg gjøre til denne prisen, er direkte imponerende. Det eneste som ikke fungerer, er den infernalsk stive USB-kabelen, men det kan temmes med rikelige lengder av gaffatape.

Heftig lyd med magnesium

Målet med Clear MG har vært å få til en membran med forsvinnende lite masse, samtidig som den holder seg stiv nok til å håndtere de raskeste svingningene uten å bryte opp i forvrengning. Og det på en rimeligere måte enn man har løst det på de kjempedyre Utopia med sine membraner av beryllium.

Med Clear ble dette løst med en legering av magnesium og aluminium. Men med Clear MG har man droppet aluminiumet, til fordel for rent magnesium. Dette for å gjengi hele toneområdet med mer ekstrem presisjon, og med superraske transienter – også i diskantområdet.

Focal Clear MG låter virkelig fantastisk. Hør bare på kontrabassen på den sære samtidsjazz-sangen Formwela 1 av Esperanza Spalding. Den er større gjennom Clear MG enn med HD 800S, og står i større kontrast til pianoet. 

Nydelig klang

Sangstemmer står virkelig klart ut. Kvinner som menn. Clara-Lane Lens og Nick Cave utfyller hverandre på satsen Litany of Gathering Up fra stykket LITANIES, en slags opera skrevet av Nick Cave og komponist Nicholas Lens, faren til Clara-Lane. Nick Cave sin dype stemme har et formidabelt fundament, større enn med HD 800S. Og der hvor Clara-Lane sin stemme er lys og detaljert med Sennheiserne, virker den å ha et større register med Focal Clear MG.

De åpne Focal Clear MG er et par glimrende hodetelefoner. Musikken låter fantastisk, med mange lag av detaljer – og en nydelig stor mellomtonegjengivelse. Bassen er kontant uten å bli dominerende, og diskanten er krisp og detaljrik uten å bli krass. Og best av alt, hodetelefonene er en behagelig last og fungerer fint selv uten en kraftig forsterker.

Stereobredden er ikke like stor som enkelte andre, Clear MG oppleves kanskje derfor som noe mer monitoraktige – men like fullt veldig musikalske.

For den som elsker musikk

Det er lett å tenke at denne prislappen er mye penger for et par hodetelefoner. Spesielt når Philips Fidelio X3 ikke engang er trådløse, eller har aktiv støydemping.

Men selv om jeg personlig elsker hodetelefoner med god støyreduksjon, så er det ikke slike jeg bruker når jeg i ro og mak skal nyte musikk for meg selv. Da vil jeg nemlig ha best mulig lyd, som utelukker de aller fleste trådløse hodetelefoner. Med mindre du er villig til å doble prisen Philips krever for Fidelio X3. Ikke det? Det var det jeg trodde. Dessuten er åpne hodetelefoner mye mer behagelig i lengre lyttestunder enn lukkede – og åpne hodetelefoner finnes knapt i trådløs form.

High-end for massene

Philips kaller Fidelio X3 for «mass market high-end», altså high-end for massemarkedet. Prisen er midt i smørøyet for den seriøse premiumklassen blant hodetelefoner, og her er konkurransen hard. Forgjengeren X2 kostet rundt 3.000 kroner, og var blant klasselederne i segmentet. Med prisstigningen på X3 øker også kravene.

Philips Fidelio X3 låter som de ser ut: lekkert. Man blir aldri lyttetrett med disse, som har en varm og innbydende lyd du kan lytte til timevis i strekk.

Philips har utstyrt hodetelefonene med 50 mm store høyttalerelementer, altså større enn mer vanlige 40 mm elementer. Dette for å kunne gi mer energi i bassregisteret, uten å bli trege. 

Enten du liker rock, akustisk eller klassisk musikk, er det kvaliteter med disse hodetelefonene som er vanskelig å mislike. Dette er ekte hi-fi, med klanglagene i tonene distinkt og atskilt, og det er en nærhet i vokaler, strykere og blåsere – og elektriske gitarer – som er umulig å mislike.

Dypbassen er ikke den mest energiske, mellomtonen kan bli noe tilbakelent, og aksenten ved 8 kHz gjør diskanten distinkt, men da mistes samtidig de luftigste svevene lenger opp. Men det blir småpirk, for Philips Fidelio X3 er virkelig gode hodetelefoner. Det er bare at de har flyttet seg opp i en prisklasse siden sist, hvor konkurransen er beinhard.

Superb støydemping og nydelig lyd

De gruser Sony-hodetelefonene på lyd, og parkerer Bose NCH 700 fullstendig. De er faktisk så gode, at har du prøvd et par AirPods Max noen minutter, er det umulig å gå tilbake til Sony-hodetelefonene. Som lyder tørre som sandpapir, og blottet for dynamikk, sammenlignet med Apples nye – og første – hodetelefoner.

Android-brukere kan også bruke AirPods Max, men de går glipp av mye funksjonalitet. Som stemmestyringen. Siri fungerer bare på Apple-enheter, og med en iPhone i lommen og et par AirPods Max på hodet, kan man få opplest meldinger, og be om å bli guide til nærmeste restaurant, spørre om været, og alt mulig annet man kan bruke stemmestyring til.

Som den adaptive eq-en. Den bruker mikrofoner på innsiden av øreklokkene, som lytter på de akustiske forholdene og tilpasser balansen i lyden etter det. Brillebrukere for eksempel, kan oppleve at bassen blir slankere med hodetelefoner som presses litt ut fra hodet av brillestengene. Det skjer ikke her. De mye øreputene ‘sluker’ brillestengene, og selv om øreklokkene presses i en eller annen retning, er et alltid meget god balanse i lyden.

Den retningstyrte lyden – Spatial Sound – fungerer ikke på en Android-mobil, hvilket er synd. For den er virkelig kul på film. Gyroskop og akselerometere på innsiden samarbeider om å finne retningen til lydkilden ut fra øreklokkenes posisjon. Vrir man på hodet, vris også lyden, slik at man hele tiden opplever at lyden kommer fra skjermen. Fiffig. 

Selv om man er vant med at Apple-produkter koster mer, skrur den høye prisen opp forventningene til et skyhøyt nivå, når man pakker opp et par AirPods Max. Noe av årsaken til den høye prisen, blir umiddelbart synlig når man ser og kjenner på dem. De silkematte øreklokkene som holder fingermerker unna, den myke komforten til stoffputene, og den solide bøylen, er alle sammen tillitvekkende laget. Men de er når man tar dem på, at man skjønner hvorfor prisen er høy. 

Bærekomforten er upåklagelig, tross den høye vekten. Lyden er krystallklar og dynamisk med masse liv og detaljer, og det er hverken overdrevet med bass eller diskant her. Den aktive støydempingen er så bra som det kan få blitt, og det eneste vi har å utsette på AirPods Max, er det pussige etuiet og at de ikke er i nærheten av å være sprutsikret.

De beste helt trådløse proppene

Bowers & Wilkins PI7 har et stort 9,2 mm høyttalerelement til hvert øre – det samme som lillebror PI5. Men dette brukes her bare til bass- og mellomtoneområdet. Diskantområdet har nemlig fått sitt helt eget element.

Det separate diskantelementet er av typen balansert armatur, som i motsetning til et dynamisk element ikke trenger luftinntak for å bevege seg, og som derfor beveger seg mer presist fordi det ikke påvirkes av eksterne lufttrykkvariasjoner. Balansert armatur har også mindre motstand, og er bedre egnet for å gjengi de raske diskantfrekvensene.

Fantastiske ørepropper

Bowers & Wilkins PI7 er et par fantastiske, trådløse ørepropper. De har skikkelig bassfundament, og gjengir musikken med en dynamikk jeg ikke kan huske å ha hørt av noen helt trådløse ørepropper. Lyden er varm og nyansert, instrumenter og stemmer kommer frem som den naturligste ting i verden, og det er full kontroll helt til maksimalt lydtrykk. Dette er det nærmeste jeg har hørt små, trådløse ørepropper komme store øreklokker.

Et par fiffige løsninger setter prikken over i-en. For eksempel kan man bruke gjennomhøring og støykansellering samtidig. Men det mest geniale er muligheten for å koble analog kabel inn i ladeetuiet, så man for eksempel kan bruke øreproppene med infotainment-systemet på fly.

Det eneste som mangler er EQ-funksjon i appen, for eksempel hvis man vil pusse ned basspukkelen noe. Og batteritiden kunne godt vært enda bedre. Men ikke hvis det skal gå på bekostning av forsterkerkraft og kontroll!

Den beste lyden for lite penger

De små øreklokkene er helt tette, og legger seg fint rundt øret. Øreputene i kunstskinn former seg komfortabel til hodet, og knappene er plassert akkurat der du venter å finne dem. På et par Bose QC35.

Men innvendig mener Valco at de har lyktes godt med å skape den lydsignaturen de liker. De har brukt masteringstudioet Kesthouse som sparringspartner på lyden, og Bluetooth-kretsen kommer fra Qualcomm og støtter aptX HD og AAC. Mens støydempingen er besørget av Analog Devices.

Med støydempingen på, får man et varmt, fyldig og behagelig lydbilde. Det er ikke blottet for detaljer, men de er litt mer dempet enn på et par Sony WH-1000XM4, som dog stiller i en mye høyere prisklasse.

Tamburinklangen på Lauren Housleys This Ain’t The Life, kommer også godt fram i lydbildet, og hodetelefonen viser seg fra sin aller beste side på pop, rock, blues, hip hop, R&B, og musikk med utpreget mye perkusjon og rytme.

Valco VMK20 var et ubeskrevet blad for oss alle, men man skal ikke underslå sosiale mediers påvirkningskraft. Uten den hadde vi neppe endt opp med å teste Valco-hodetelefonene. Det hadde vi kanskje angret på. 

For Valco VMK20 er virkelig et par gode, trådløse hodetelefoner. Med velfungerende støydemping. Best av alt, de lyder bedre enn forventet, og er etter vår mening de mest vellydende blant de rimeligere hodetelefonene med støydemping. Den lange batteritiden er en velkommen bonus, men disse skal man  først og fremst kjøpe hvis man er over snittet interessert i god lyd, og liker varm og fyldig klang bedre enn slank og analytisk.

De beste av de billige

Huawei ønsker å satse på lydkvalitet med kraftige 10 mm høyttalerelementer (drivere), og dessuten aktiv støykansellering – en sjeldenhet på såpass billige ørepropper.

Batteritiden er oppgitt til hele 10 timer med støykansellering deaktivert, og 7,5 timer med denne på. Du får i tillegg 1,2 ladinger fra lommeetuiet. 

Å snakke gjennom FreeBuds 4i fungerer helt fint. Støy rundt meg undertrykkes greit, og det er ingen problemer med å tolke hva som blir sagt. Men overtonene (konsonantene) låter nokså unaturlig, med hørbare digitale artefakter. Her er FreeBuds Pro litt bedre, og Apple AirPods Pro vesentlig bedre.

Lyden av Huawei FreeBuds 4i

Huawei FreeBuds 4i har en godt balansert lyd, med fin bass som får frem rytmene i popmusikk samtidig som en kontrabass låter realistisk nok til at jeg tror på det. Lyden er bedre balansert enn med for eksempel JBL Live Pro+ rett ut av esken, men så har også JBL-ene en meget velfungerende EQ som gjør at man kan stille seg inn til den lyden man ønsker. Og riktig stilt inn er de vanskelig å slå.

Huawei FreeBuds 4i er kanskje de beste øreproppene til under tusenlappen vi har testet. De låter meget velbalansert, med en fyldig og god bass som engasjerer på all musikk, samtidig som stemmer og instrumenter låter naturlig fra mellomtonen og oppover. Mellomtonen låter kanskje litt forsiktig og mangler litt dynamikk, men det betyr ikke så mye. FreeBuds 4i låter nesten like bra som Pro-versjonen, og kanskje til og med bedre i enkelte disipliner, med en mindre utagerende mellomtone.

Vi ønsker å kunne velge støydemping, gjennomhøring og stille EQ i en app, i stedet må man tæppe på øreproppene for å aktivere og deaktivere funksjonene (EQ får du ikke i det hele tatt). Det er egentlig det eneste ankepunktet.