TEST: Canon Powershot G5X Mark II

I et marked hvor de daglige blinkskuddene heller tas med telefonen, er det ikke lett å selge kompaktkameraer. Den delen av fotomarkedet er en rykende ruinhaug, men det finnes heldigvis positive unntak i all elendigheten.

Leter man litt i askehaugen, finner man kameraer som Sony RX100-serie, og Canons G-serie. Små, high-end kompaktkameraer med 1-tommers bildebrikker, høy skuddtakt og lynrask autofokus. Og en bildekvalitet som gruser telefonen, og de fleste andre kompaktkameraer.

Sony og Canons high-end kompakter kan faktisk måle seg med mange systemkameraer, hvert fall hva egenskaper angår. Disse små kameraene er nemlig søkklastet med funksjoner, og temmelig avanserte for sin ringe størrelse.

Bildekvaliteten er heller ikke langt unna, og på enkelte områder er den faktisk bedre, fordi objektivet på disse kameraene er skreddersydd for bildebrikken bak. Skuddtakten er overlegen på de små kameraene, og det eneste de mangler, er skikkelig størrelse på knapper, ratt og bedre batterikapasitet.

Men til aktive mennesker som trenger et mindre kamera, og ikke ønsker å kompromisse på kvaliteten, er disse små high-end kompaktene fortreffelige.

Konkurrenten

Det gjør også Powershot G5X Mark II, som er Canons svar på Sonys RX100 VI/VII. Et hendig kamera med vippbar pekeskjerm, oppfellbar elektronisk søker, 20 megapiksler eń-tommers (bakbelyst CMOS) bildebrikke, opptil 30 bilders skuddtakt, 4K-video, og en anvendelig 24-120mm zoom. Med god lysstyrke på f1.8-2.8.

Canon har klokelig nok priset G-kameraet under Sonys RX100VII, men uten å kompromisse på egenskapene. La gå, Sony-kameraets zoom strekker seg lenger til 200mm, men har dårligere lavlysegenskaper med f2.8-4.5 som beste lysstyrke.

Nesten perfekt betjening

Canon-kameraet er litt større, men også bedre å holde i. Mens Sony-kameraet er glatt som et såpestykke, har G5X II godt med gummi på grepet foran og bak på kameraet. Knappene er også større, og det har en egen skala for eksponeringskompensasjon.

Sony har ikke helt fått til pekeskjerm, og Canons er langt mer tilfredsstillende å bruke. Responsene er umiddelbare, man flytter raskt fokuspunkt med fingeren på skjermen, og utløserfunksjonen på den vippbare skjermen nøler aldri.

Men Canon kunne godt gjort som Sony, og sørge for at okularet også spretter ut når man feller opp blitsen. På Sony-kameraet kan man også slå av og på kameraet med oppfelling og nedfelling av søkeren.

Begge kameraene har en programmerbar funksjonsring rundt objektivet, som man kan tildele en foretrukken funksjon.

Video

Mens Sony har funnet ut at en ekstern mikrofon gir bedre lyd på videoopptak, har Canon valgt bort mik-inngang her. Den finnes pussig nok på det mindre og rimeligere G7X Mark III, se egen rubrikk. Dog plassert på samme side som der G5X II har den oppfellbare søkeren.

Kameraet kan ta opp video i – for et kompaktkamera – utmerket 4K/30p-kvalitet, men også i 1080 HD, opptil 120 fps. Skuddtakten på 30 bilder/s gjelder hvis man velger råfiler, og faller til åtte bps hvis man vil ha kontinuerlig autofokus. Det er stadig vekk bra nok i massevis, om enn bak Sony-kameraets (ultrakorte) 90 bps bildeserie.

Bildekvalitet

Canon-kameraet er en fornøyelse å fotografere med. Det ligger meget godt i hånden, søkeren er tilstrekkelig stor og skarp, autofokusen er kjapp om enn ikke lynkjapp, pekeskjermen er en lek å bruke, men …

Noen hos Canon har funnet ut at sensoren som registrerer at øyet dekker søkeren og tenner denne, skal være plassert midt på skjermens øvre kant. Det betyr at man må være ualminnelig tjukk i huet for at sensoren skal registrere noe som helst. Noen burde fortelle Canon hvor skapet, unnskyld, sensoren skal stå.

Bildekvaliteten derimot, er strålende. Uten å være for kategorisk, vil jeg si at den faktisk er bedre enn på Sony RX100 VI med jevnere og korrekt fargegjengivelse. Sony-fargene er litt kjøligere, og Canons hudtoner er definitivt å foretrekke.

Bildene blir ikke infisert av bildestøy før man passerer 3200 ISO, men derfra og opp går det også oppover med kornstøyen, som blir veldig synlig fra 6400.

Canon-zoomen er svært skarp, kanskje med unntak av full blenderåpning på f1.8, hvor hjørnene blir litt defokuserte og vignettering gir litt mørkere hjørner. Ellers er kombinasjonen av Canon-optikken og bildebrikken svært vellykket. Du får en detaljskarphet her som du kan glemme med telefonen.

Konklusjon

Canons Powershot G5X Mark II leverer så høy bildekvalitet, det er så tilfredsstillende å bruke, og moro å fotografere med, at det burde kommet på blå resept. Skal du bare ha ett kamera, er dette et godt valg. Canon-kameraet er ikke raskest i klassen, og den søker-saken bør Canon løse til neste gang, men resten er så gjennomført som nesten bare Canon kan det.