anmeldelse: Backdraft 2 – Fire Chaser

For snart 30 år siden kunne vi se en tøff Kurt Russell bekjempe branninfernoer i Chicago, med den sinnslidende brannstifteren Donald Sutherland i kulissene. At det skulle komme en oppfølger var vel ikke så usannsynlig, at det skulle ta hele 28 år var mer overraskende, og at den skulle stinke så jævlig er rett og slett bare trist!

Vi møter den übertøffe macho manne-mannnen Sean McCaffrey (Joe Anderson) som bitter, ensom og rasende brannetterforskeren i Chicagos brannvesen. Toppsjefen hans er ingen ringere enn hans legendariske onkel, Brian McCaffrey (William Baldwin, som gjentar rollen fra originalen); og han er sønnen til Kurt Russell. En familie som gjennom generasjoner har slukket storbranner i millionbyen.

Sean er såret, forbannet og sint på alle – og han er overbevist om at han er verdens fremste brannetterforsker – bare så synd at han ikke kan samarbeide, og eller interagere, med noen. Etter en finurlig påsatt brann, som tar livet av fem unggutter, søker Sean råd hos psykopaten Ronald Bartel (Sutherland).

Backdraft 2 er en vandrende katastrofe av en brannruin, fra start til slutt! Filmen mangler enhver form for spenning, dramaturgi og troverdige karakterer. Klisjeene ligger som et tykt lag over hele smørja, og Anderson overspiller til det pinlige i det han kjefter, smeller og hamrer i bilrattet, mens han (oppskriftsmessig) behandler sin nye partner som dritt.

Når actionfilmen er langt mer irriterende enn spennende, er det på tide å blåse ut flammen! 1 stjerne.