test: RHA T20 Wireless

Et av argumentene for å velge trådløse ørepropper, er å slippe ledninger. Det er en påstand med modifikasjoner. For de fleste øreproppene kommer med ledning, også de trådløse.

Hvis de ikke er såkalt true wireless – helt trådløse, som Apples Airpods.

Friheten fra ledninger er likevel forlokkende, og velger man trådløse propper med ledning, slipper man tross alt en kabel ned i lommen eller vesken, som stadig henger seg fast i ting. Da slipper man også å ha telefonen innenfor en armlengdes avstand, for med Bluetooth kan rekkevidden fint bli 8-10 meter. Og vel så det.

Hos skotske RHA har de forsøkt seg med trådløse ørepropper, stort sett med meget godt resultat. Den trådløse MA-serien for eksempel, er blant de beste i sin klasse.

Nå har de tatt for seg flaggskipet blant de kablede øreproppene – med dynamiske elementer – og laget en trådløs versjon av T20. Behørig kalt T20 Wireless.

Det er i bunn og grunn de samme øreproppene i lettmetall, hvor de dynamiske membranene har to spoler for bedre balanse i lyden. De kan brukes med en 3,5mm minijack kabel – som følger med, dersom de går tom for strøm, men skal klare 12 timer på én lading.

Det er vesentlig bedre enn true wireless-propper, som sliter med å klare tre-fire timer.

Akustiske filtre

Og der har man ett av argumentene for trådløse ørepropper som er bundet sammen, som T20 Wireless. Den fleksible kabelen mellom høyre og venstre, har bedre plass til batterier, kabelkontakter og fjernstyring med talemikrofon. Som disse har.

Som på de kablede utgavene her, følger det med en totalt 11 silikonpropper i forskjellige størrelser. Men det er også to par med akustiske filtre i esken. De erstatter de som sitter på tuppen av øreproppene, og skrus fast i åpningene på proppene. Det sorte paret demper diskanten og slipper mer av bassen gjennom, det andre paret i bronse slipper gjennom mer diskant.

Altså en mekanisk, akustisk eq, om man vil.

Lyden

Det fungerer utmerket. Lyden fra øreproppene er på sitt mest nøytrale med de sølvfargede filtrene, og man merker godt bassen blir fetere med de sorte filtrene. Den blir også litt mer ullen med de på. Det blir den ikke med de bronsefargede, som løfter klangen fra vokaler, strykere og akustiske instrumenter. Men altså, her kan man velge etter smak.

Produsentene liker å fortelle at de bruker Bluetooth aptX, siden det kan gi bedre lyd enn vanlig Bluetooth, men de kablede T20 lyder mer raffinert, og har større presisjon på detaljnivå. Selv trådløse hodetelefoner med Bluetooth aptX, vil alltid fungere som et lite filter som ikke er der med kablet tilkobling.

Med Tidal Masters merker man godt forskjellene i lyden, men når det er sagt, er T20 Wireless lett gjenkjennelig når man sammenligner med den kablede T20. De har begge et relativt nøytralt, svært åpent og klokkeklart lydbilde, som tross et dempet fokus på mikrodetaljer for den trådløse utgavens del, helt klart er blant det bedre vi har hørt fra trådløse ørepropper.

Konklusjon

De trådløse RHA T20 Wireless, koster relativt mye også sammenlignet med de beste vi har testet blant helt trådløse ørepropper. Men de lyder faktisk så bra at det er lett å høre hvor genene kommer fra. Hva trådbundne trådløse propper angår, er RHAs dyreste helt i toppsjiktet for hva man kan forvente av lydkvalitet, og uten sidestykke hva kvaliteten på proppene angår.