test: LG OLED65E9

LG OLED65E9 er propp full av den mest avanserte bildeteknikken som kan oppdrives for tiden. I tillegg har den mer påkostet lyd, design og finish enn de billigere B- og C-modellene. Dette er rett og slett LGs beste bud på en ekte high-end TV, innenfor fornuftige rammer. Spørsmålet er om den tilbyr nok ekstra til å forsvare merprisen?

OLED-bonanza

LG har etter hvert så mange ulike OLED-serier i sortimentet at det kan være vrient å få oversikt. Generelt kan man si, at jo lenger ut i alfabetet man kommer, jo bedre (og dyrere) blir det.

Vil du ha den aller råeste og har råd til det, velger du naturligvis Z-modellen med 8K-oppløsning. Vil du ha en OLED som kan rulles sammen i en eske velger du R9. For de designbevisste er troligvis den syltynne W9 ”Wallpaper” den store drømmen. Men for de som vil ha en luksuriøs OLED med lekkert bilde, uten at prisen går helt i taket, vil E-serien være et godt alternativ.

Design

Utseendemessig er det ingen tvil: Sammenlignet med den for øvrig glimrende C9-serien, er det tydelig at LG har brukt mer ressurser på utformingen. Mens C9 og B9 har standard metallinnramming, kjennetegnes E9 ved at OLED-panelet er limt utenpå en glassplate, som står svakt tilbakelent rett på bordet.

 

Glassplaten hjelper til med å stive opp det ømfintlige OLED-panelet, og reduserer ujevnheter (bølgeeffekter) på skjermoverflaten. Den bidrar også til å øke vekten betraktelig. Men mest av alt gir den et tiltalende utseende. Sammen med foten som er skjult på baksiden, skapes det en visuell effekt der TV-skjermen svever over bordplaten.

Utseendet er definitivt lekkert, men vær obs: den blanke skjermoverflaten kan gi ganske sjenerende refleksjoner når du sitter i et lyst rom. Skal du bruke TV-en i en stue med store vinduer og mye sollys, bør du ta forholdsregler for å unngå speilbilder.

Brukervennlighet og finesser

LG er blant de flinkeste i klassen både når det gjelder brukervennlighet, betjening, tilkoblingsmuligheter og støtte for ulike videoformater. De nye HDMI 2.1 inngangene er med på å gjøre TV-en mer fremtidssikker enn mange av konkurrentene. Med nye avanserte spillkonsoller som Playstation 5 og Xbox Scarlett ”like rundt hjørnet”, kan dette være verdt å tenke på! 2.1 standarden åpner for 4K-video med bildefrekvens på opptil 120 bilder per sekund. En forbedret lydreturkanal (eARC) gir dessuten bedre lydkvalitet mellom TV-en og avanserte lydplanker.

På innholdssiden er det gledelig at LG nå kan skilte med støtte for alle de viktigste streaming-appene, med HBO og Amazon som nykommere i tillegg til Netflix. Støtte for Googles stemmeassistent er også på plass, selv om støtte for nordiske språk lar vente på seg. LG har også sin egen stemmeassistent, Thinq AI, som kan brukes til å betjene TV-ens mange funksjoner ved hjelp av stemmen. Vi kommer tilbake med en grundigere sammenligningstest av stemmestyrte smart-TV systemer senere i høst!

Bildekvalitet

OLEDs mange fordeler er etter hvert velkjente for de fleste: Kanonsterk kontrast, kullsvart svartnivå, lyskontroll på pikselnivå og en fargegjengivelse som ser like bra ut fra alle innsynsvinkler. Sitter du med en eldre TV vil forskjellen oppleves som enorm, og selv relativt moderne LCD-skjermer kan omtrent se defekte ut ved siden av en OLED.

Utfordringen til LG og andre produsenter som tilbyr OLED er at alle bildepanelene kommer fra samme fabrikk (LG Display). For å skille seg fra konkurrentene er det derfor avgjørende å ha best mulig bildebehandling, og her er LG utrustet med en særdeles kraftig ”bildemotor”: Den nye A9 videoprosessoren benytter seg angivelig av AI-teknologi (kunstig intelligens) for å skape optimal bildekvalitet. Men frykt ikke – TV-en blir neppe selvbevisst og fiendtlig som Skynet av den grunn!

AI handler i dette tilfellet bare om at algoritmene som brukes av videoprosessoren er utviklet ved hjelp av maskinlæring. Slik kan den analysere bildematerialet, og automatisk vite hvordan et lavoppløst bilde skal oppskaleres best mulig, eller fjerne støy mest effektivt etc.

Kunstig intelligens eller ikke, så merker vi oss at bildebehandlingen fungerer uforskammet godt. E9 har akkurat som C9, en evne til å få selv ulike typer middelmådig innhold (bildekvaliteten altså, ikke nødvendigvis handlingen) til å se glimrende ut. Dette er spesielt tydelig på grovkornede YouTube-klipp så vel som eldre TV-serier med SD-oppløsning. OLED65E9 får frem detaljer og nyanser uten å ”grøte det til” med for aggressiv støyreduksjon, som ellers kan få bildet til å se kunstig ut.

Tidligere LG-generasjoner har fått litt kritikk for ujevne bevegelser, men også her har det skjedd en stor forbedring. LG OLED65E9 har veldig glatte og sømløse bevegelser, og følger handlingen på skjermen uten rykk eller napp. I de tilfellene man ønsker å bevare den klassiske filmfølelsen, går det an å skru av interpolering i innstillingsmenyen.

Vil man ha en fullkommen bildeopplevelse er det imidlertid 4K-oppløsning og HDR-kvalitet som gjelder. Og her er LG-skjermen virkelig i sitt ess. Vi benket oss med sesong 3 av Stranger Things via Netflix, og det er tydelig at vi har med en vaskeekte high-end TV å gjøre. OLED65E9 serverer bildene med intens kontrast, voluminøse farger og – til OLED å være – imponerende lysstyrke. Faktisk er det merkbart mer krutt i de lyseste partiene her, enn vi har sett på noen OLED hittil! Konkurrenten fra Sony (KD-65AG9) har vesentlig lavere kontrast og bildedynamikk, selv når vi skrur kontrollene til maks. Her er det tydelig at LG har valgt en annen bildeestetikk – og det virker. Øynene trekkes umiddelbart til den sterkeste lyskilden, uten at det ser ut til å ha noen negative ulemper. Lysstyrken er ikke på nivå med Samsungs QLED-skjermer, men til OLED å være er LG E9 i særklasse.

LG har tradisjonelt pleid å få sterk konkurranse fra spesialister som Sony og Panasonic når det gjelder nøyaktige bilder, men på årets generasjon har de virkelig fått til bildebehandlingen, til et punkt hvor de kan bli vanskelig å overgå.

Lydkvalitet

Eldre generasjoner av E-serien har hatt en omfattende høyttalerløsning, med en egen ”lydplanke” integrert i sokkelen. På de nyere E-modellene er denne tilsynelatende noe nedskalert, med bare en liten spalte under bildepanelet. Dette gir kanskje ikke de helt store forventningene til lyd, men da tar man feil.

Bak fasaden gjemmer det seg nemlig en kraftigere forsterker, og dedikerte basshøyttalere. LG-skjermen kommer dessuten med automatisk romkorreksjon, som finjusterer lyden etter akustikken i rommet. Den benytter seg av fjernkontrollens innebygde mikrofon.

De fremadvendte høyttalerne gir en klar og distinkt gjengivelse av både stemmer og lydeffekter. Her er det faktisk også brukbar fylde i bassområdet – et klart steg opp fra C9-modellen lydmessig. E9 kan imidlertid ikke helt måle seg med Sony og deres Acoustic Surface lydteknologi. Mens Sony AG9 byr på en kraftfull lydgjengivelse som gjør at du kan klare deg uten lydplanke, er LG E9 mer ”bra til TV å være”.

Mange vil nok derfor ønske å bruke en lydplanke sammen med E9. Da kan det være greit å vite at TV-en støtter Dolby Atmos både internt og via HDMI-utgangen. Det gjør at du kan koble alle kilder gjennom TV-en, og dessuten nyte Netflix med optimal lydkvalitet.

Obs! Dersom du vurderer å bruke en lydplanke sammen med LG-skjermen, bør den stå på en hylle over eller under TV-en. Hvis ikke vil den skygge for glasset og ødelegge det fine utseendet. Du kan selvfølgelig velge å veggmontere E9 også, men da faller noe av poenget med den lekre foten og glassplaten bort etter vår mening.

Konklusjon

For deg som ikke nøyer deg med å ha den beste bildekvaliteten, men også vil ha en TV med smakfull design og god lyd, er E9-serien fra LG et glimrende valg. Mens tidligere generasjoner av E-serien har kostet litt mer enn de smaker, får du full valuta for pengene med årets E9-modell. Til bare noen få tusenlapper mer enn LGs egen C9, får du en estetisk lekker TV med merkbart bedre lyd. Eneste skår i gleden er at den ikke kommer i 77” utgave!