TEST: Panasonic Lumix S Pro 70-200mm F4 OIS

Med kameraer som retter seg mot profesjonelle fotografer, eller erfarne amatører, er Panasonics Lumix S-serie, nødt til å ha et bredt utvalg objektiver. Dette for eksempel, er ett av tre Lumix S-objektiver.

Det er et meget bra et også, og viser at Panasonic, Leica og Sigma mener alvor med L-alliansen. Som er et samarbeide hvor de tre deler teknologi på kameraer og objektiver som passer på Leica SLs L-fatning, bare kalt L-Mount.

For de som kjøper Panasonic Lumix S1R, S1 eller S1H, betyr det at alle objektivene fra de tre produsentene, som har L-mount, vil passe på kameraene. Det gjelder 11 Sigma-objektiver med fast brennvidde, fra 14mm til 135mm, og åtte Leica-objektiver.

I tillegg til de tre allerede eksisterende Lumix S-objektivene: 50mm f1.4, 24-105mm f4 Macro OIS, og denne, Pro 70-200mm F4 OIS.

Værtettet

Det finnes en annen zoom med samme fatning, Leicas Apo Vario-Elmarit-SL 90-280mm f2.8-4. Det er håndbygget i Tyskland og er tre ganger så dyrt, og får Lumix-objektivet til å fremstå som et kupp.

Det er det egentlig også.

Hvis man ikke vil vente på en enda dyrere 70-200/2.8, er dette zoomen man skal ha på et Lumix S-kamera. Som alle de nevnte objektivene, er det skreddersydd for fullformat speilløse kameraer med L-Mount, og selv om Panasonic ikke har merket zoomen med Leica, er det ingenting å utsette på kvaliteten.

Den 18 cm lange zoomen, veier nesten ett kilo, og kan knapt kalles kompakt og lett, men den balanserer godt på et Lumix S1. Innvendig har det værtettede objektivet, en integrert bildestabilisator. Som sammen med Lumix S-kameraenes bildestabilisator, kompenserer opptil -6 eksponeringstrinn i fem akser.

Zoomen leveres med solblender, et avtakbart stativfeste, og det har fokusklutsj. Hvor man trekker fokusringen ett trinn mot kameraet for å fokusere manuelt. Det er ingen programmerbare knapper eller brytere her. Den eneste knappen er av og på, for bildestabilisatoren.

Konstruksjon

Innvendig er det temmelig smekkfullt. Panasonic har tydd til 23 (!) linseelementer, gruppert i 17 seksjoner. Blant dem finner vi ett asfærisk, ett ED-element og tre UED-elementer ([U Extra-low Dispersion). Med forskjellig slipning, kurvatur og antirefleksbelegg, som eliminerer strølys, kromafeil, sfærisk aberrasjon og samle lyset så optimalt som mulig.

Ni avundede blenderlameller, skal gi mykere tegning av defokuserte bakgrunner.

Autofokus

Siden dette er en type zoomobjektiv som gjerne brukes til å fotografere dyreliv, sport og action, er det en fordel med lynrask og ufeilbar autofokus. Det er fint med skarp optikk, men hvis bildet ikke er i fokus, er man like langt.

Vårt eksemplar hadde en tidlig programvareversjon, og på Lumix S1R og S1, fikk jeg varierende resultater med autofokusen. Objektivet fokuserer kjapt og nesten lydløst, men slet tidvis med følgefokus. Panorering fungerte utmerket, men med objekter som kom rett mot i fart, jaget autofokusen en del før den klarte å fokusere. Sånt pleier å rette seg i programvareoppdateringer, og kameraenes avanserte maskinlæring vil bare gjøre autofokusen enda bedre.

Jevn skarphet

Optisk sett er zoomen så bra som man kan håpe på i denne prisklassen. Det er svært lite fortegning her, uansett brennvidde, ingen synlig kromafeil eller astigmatisme. Det er god kontroll også på sfærisk fortegning, og med den medfølgende solblenderen er det heller ingen fare for strølys eller ghosting.

Skarpheten er jevnt over svært høy, nesten uansett blender. På 70mm og full blender, faller hjørneskarpheten marginalt, og skarpheten er på sitt jevneste og høyeste mellom f5,6 og f11. Det samme gjelder ved 135mm, men her er hjørneskarpheten bedre, og det er først ved 200mm at den faller nevneverdig. På 200 er den aller best mellom f5,6 og f8, men stadig høy ved f11.

Forskjellene er så marginale, at det ikke har noen praktisk betydning. Det er heller ikke mye vignettering på full blender her, noe som forteller oss at Panasonic ikke trenger hjelp av Leica for å lage strøken optikk.

Konklusjon

Panasonics første telezoom for fullformat, er en vellykket konstruksjon både teknisk og mekanisk. Den optisk ytelsen er jevnt høy, med utmerket skarphet og meget god kontrast, uten de vanlige feilene vi ofte ser i objektivtester. Zoomen er relativt stor og tung, og autofokusen kan streve med å holde følge når det går unna, men den innebyggede bildestabilisatoren fungerer perfekt i tandem med kameraets, og gjør telezoomen svært anvendelig.