anmeldelse: Journal 64

Fjerde film ut om cold case-gruppen til København-politiet, Avdeling Q, basert på krimromanene til Jussi Adler-Olsen holder fortsatt solid kvalitet; ikke minst takket være det umake, dog sjarmerende, tospannet Carl Mørck (Nikolaj Lie Kaas) og Assad (Fares Fares).

En grufull oppdagelse, med tre ille tilredte og mumifiserte lik avdekkes i en leilighet i Kongens by. Avdeling Q settes på saken der drapene har forgreninger tilbake til den danske ådsvakeomsorgen, som fengslet, «rehabiliterte» og tvangssteriliserte flere tusen kvinner mellom 1923-1961. Adler-Olsen trekker linjer til dagens Danmark, der en klinikk fortsatt tvangssteriliserer kvinner, nå ut fra raseteori, med forutsetning at den hvite rase er overlegen.

En intrikat sak, som Adler-Olsen makter å gjøre avskyelig dagsaktuell, med tospannet Kaas og Fares i storform. Assad er på vei over til økokrim, men jobber den siste uken i Q med denne morbide saken. Kjemien og tonen gutta imellom er alene grunn nok til å se filmen. Den asosiale og sære Mørck som til stadighet utfordres av den åpne og joviale Assad skaper en herlig dynamikk og menneskelighet.

Selve krimgåten er ikke like elegant som i forrige film (Flaskepost fra P), og handlingen byr ikke på de aller største overraskelser der den følger krimgenrens klisjeer, men vekslingen mellom fortid, dagens morbide drapsgåte og aborten til en ung innvandrer skaper god og spennende dramaturgi. 4 stjerner til radarparet, som vi mer enn gjerne tar nok et gjensyn med.