TEST: Bang & Olufsen BeoSound 2

Det er knapt tre år siden BeoSound 2 kom på markedet, men hos Bang & Olufsen jobber man med litt lengre produktlevetid enn hos andre. Nå er tiden imidlertid inne for en oppdatering av høyttaleren.

BeoSound 2, 2. generasjon, skiller seg først og fremst ut ved å ha fått innebygget Google Assistant, så man nå kan snakke til høyttaleren – og få svar tilbake.

Designen og maskinvarekonfigurasjonen er det til gjengjeld ikke rørt ved: et kjegleformet aluminiumstårn med en diskant med en spredelinse på toppen, og en nedovervendt femtommers bassenhet i bunnen av kabinettet. BeoSound 2 jobber i en blanding av mono og stereo, da bass og diskantenhet begge er 360 graders rundtstrålende. Bak det loddrette lamellgitteret finner man imidlertid to mellomtoneenheter, plassert på hver sin side av høyttaleren. Disse arbeider i stereo, og skal gi et romslig lydbilde.

Siden lanseringen er utvalget av farger imidlertid blitt utvidet. Ut over den opprinnelige aluminiumfargen, fås BeoSound 2 nå også i messingfarge, kobberfinish og grågrønn metallic.

Alle tilkoblinger (strøm, Ethernet og analog lydinngang) foregår i bunnen av kabinettet. De fire høyttalerenhetene drives av en samlet forsterkerpark på litt over 100 watt. Effekten er ikke imponerende, sett med 2019-øyne, hvor mange små aktive høyttaler i dag skryter med hundrevis av watt til hver enhet. Men det er på den andre siden rikelig til å levere mer enn bare bakgrunnsmusikk.

Heller ikke utvalget av strømmetjenester har endret seg siden første generasjon. Man får først og fremst Spotify Connect og TuneIn internettradio. Også Deezer støttes, men selv om tjenesten også er tilgjengelig her, har den aldri funnet et stort fotfeste i Skandinavia. Holder ikke utvalget, kan man strømme trådløst fra mobilen med Bluetooth og Apple AirPlay 2.

Lyden av BeoSound 2

Med kun en høyttaler, hvor bass og diskant i tillegg spiller i mono, og mellomtonen spres i en åttetallsform, kan man glemme alt om vanlig stereoperspektiv. Og de hi-fi-nerdene som får tiden til å gå med å telle stemmene i norske kirkekor og vurdere takhøyden i opptaksrommet, trenger ikke å lese videre. BeoSound 2 er laget for å fylle rommet med musikk.

Selv om BeoSound 2 ikke fyller mye i landskapet, er lyden fyldig og ganske mektig. Stiller man den tett ved sitteplassen, leverer den et ganske detaljert og solid lydbilde, som kan brukes til mer enn bare bakgrunnsmusikk. Men takket være dens 360-graders lydspredning kan man stort sett bevege seg rundt i rommet og fortsatt få omtrent det samme utbytte av lyden. Det solide aluminiumskabinettet er behagelig fri for resonanser, og lyden er ren og åpen, sammenlignet med andre små multiromshøyttalere. Noe man også kan forvente da den er i en helt annen prisklasse.

Da BeoSound 2 ble lansert, var små høyttalere med DSP-styring en sjeldenhet. I dag har vi blitt vant til naturstridig dyp bass fra minihøyttalere. Derfor imponerer en bass som med elektronikkens hjelp når helt ned til 33 Hz, slett ikke så mye som den gang. Man kan tilpasse lyden i styrings-appen etter om høyttaleren står på gulvet, i et hjørne eller mot et vegg. Det er også en loudness-funksjon.

Det man til gjengjeld ikke finner i BeoSound 2, er en romkorreksjon i stil med den som Sonos og Dynaudio byr på.

”Hei, Google, spill Spotify”

Den store attraksjonen i den reviderte utgaven av BeoSound 2 er naturligvis stemmestyring med Google Assistant. Google Assistant leder fortsatt over Microsoft Cortana, Apple Siri og Amazon Alexa ved å være alene om å ha en stemmestyring som fungerer på små språk som norsk.

Det er første gangen jeg har testet et produkt med Google Assistant om bord, så flere av observasjonene gjelder ikke BeoSound 2 alene, men også stemmestyringen som sådan. Men jeg må si at det virker. Ordene ”Hei, Google” vekker assistenten – noe som vises med en klart lysende lysdiode i høyttaleren. Og deretter kan man be den om for eksempel å spille et album fra Spotify, eller informere om værutsiktene for Milano i morgen. Ordet ”Pizza” finner også de nærmeste pizzeriaer fra min plassering.

Stemmegjenkjennelsen er proppet med skydrevet kunstig intelligens, og visjonen er at man skal kunne styre sitt smarte hjem med naturlig språk. Inntil videre er interaksjonen med assistenten imidlertid like mye en trening av brukeren som av datamaskinen. Ordren ”Hei, Google, spill Reisemusikk fra Spotify” spiller min spilleliste for bil- og flyturer. Mens ”Hei, Google, spill Spotify, Reisemusikk” bare utløser et oppgitt trekk på skuldrene fra assistenten.

”Det kan jeg ikke hjelpe deg med”

Google Assistant er hjelpsom, faktisk i den grad at den prøver å tyde ting som ikke har et svar. Som når den etter et hosteanfall kommer med et uoppfordret ”Det kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med – men jeg lærer fortsatt”. Og dette vel å merke uten at jeg hadde sagt det magiske ”Hei, Google”.

Alt tatt i betraktning er BeoSound 2 i en klasse hvor det er få konkurrenter. Det finnes mengder av multiromshøyttalere, men få i så eksklusiv utførelse. Den nærmeste konkurrenten er nok Dynaudio Music 7, som lydmessig kan matche den. Men da må man unnvære Stelton-look og stemmestyring.

Konklusjon

Designmessig kan man ikke sette en finger på BeoSound 2 – og hvis man likevel gjør det, kan aluminiumsoverflaten tørkes av med sprit. Og lydmessig lever den opp til sin oppgave ved å levere klar og behagelig lyd med imponerende varme i bunnen. Noe stereoperspektiv i gammeldags forstand er det ikke, men musikken fyller hele rommet, og leverer lydspor til middagen og de festlige timene som følger. Stemmestyringen er en naturlig forlengelse av den allerede tilbakelente betjeningen. Til gjengjeld er prisen også deretter. Man kan finne fullvoksne aktive, trådløse stereohøyttalere som koster mindre enn BeoSound 2. Hva man helst vil ha stående i stuen, er et spørsmål om personlig smak.