test: Olympus OM-D E-M1X

De siste 10 årene har kameramarkedet endret seg, og aller mest de siste to. Nå handler det om systemkameraer med fullformat bildebrikker, og mer rendyrkede kameraer for entusiaster, proffer eller fotografer som trenger noe helt spesielt.

Folk flest, tar jo som kjent bilder med mobilen. Men for de som fotograferer dyreliv, landskap, sport og action, eller portretter for den del, holder ikke mobilen mål. Det gjelder både proffotografene og hobbyfotografene.

Den siste gruppen er faktisk voksende, hvertfall om man spør fotobransjen. Interessen for dyre kameraer hår fått en renessanse, og mange etterspør raskere kameraer med høy bildekvalitet. Som tåler en trøkk, og er skreddersydd for actionfotografering med store, lyssterke teleobjektiver.

Før betydde det Canon eller Nikons speilreflekser i proffklassen, du vet, de med de svære hvite og sorte telelinsene man ser på sportsarrangementer.

Canon EOS 1D X Mark II og Nikon D5 er perfekte kameraer for mange sportsfotografer, men de er store, dyre og krever betydelige utlegg i objektiver. Med andre ord, er dette kameraer for de store budsjettene, og sterke rygger.

For mens et Canon-kamera i denne klassen med en 600mm f4, veier neste fem kilo, havner Olympus proffeste kamera med tilsvarende optikk på snaue 2,2 kilo. Det er en betydelig forskjell, når man skal ut i villmarken med fotosekken på ryggen, full av objektiver.

Det er et av argumentene Olympus bruker om sitt råeste kamera hittil.

Olympus OM-D E-M1X, er mindre og lettere fordi kameraet har en mye mindre bildebrikke. Den måler 13 x 17,4 mm, mens fullformatbrikkene har det gamle bildeformatet på 24 x 36 mm. Dermed kan Olympus lage kameraet både kompakt og rimeligere. Uten nødvendigvis å gå på kompromiss med hverk en kvalitet, eller bildekvalitet.

Kameraet er et rendyrket sport og actionkamera. Med svimlende 60 bilder/s skuddtakt, adaptiv autofokus og Olympus geniale pro-capture som tar bilder før du trykker ned utløserknappe. Alt pakket inn i et solid kamerahus med omfattende værtetting, integrert sjutrinns bildestabilisator, doble minnekortplasser og vertikalgrep med to batterier.

Hvis du er portrett-, landskap-, eller bryllupsfotograf, er det ikke sikkert EM1X er kameraet for deg. Fotograferer du derimot ville dyr, sport eller annen action hvor skuddtakt og pålitelig autofokus er nøkkelord, er du definitivt i målgruppen.

Pro hele veien

Akkurat som Canon og Nikon, er vertikalgrepet en integrert del av kameraet, med plass til to batterier, og med de samme knapper og innstillingshjulene som finnes på toppen og baksiden av kameraet.

Kvalitetsfølelsen er gedigen og står ikke noe tilbake for Canon og Nikons nesten dobbelt så dyre proffkameraer. Hele kamerahuset er værtettet og det er synlige og usynlige pakninger overalt for å holde regn og snø ute. I følge Olympus er EM1X så forseglet, at det nesten kan brukes som dykkerkamera.

Det integrerte vertikalgrepet har plass til to batterier, som også følger med kameraet. Det samme gjør to ladere, og en skulderrem. Batteriene kan forresten lades mens de står i kameraet, via USB-kontakten.

Håndholdt hi-res

Bildebrikken er den samme, velkjente 20 Mp CMOS-brikken vi kjenner fra EM1 Mark II. Ingen overraskelser her altså, og i likhet med Mark II, kan også EM1X ta bilder med ekstra oppløsning opptil 80 Mp. Med kameraet på stativ.

Men her kan man også ta bilder håndholdt. Da tas hele 16 lynraske eksponeringer som settes sammen til ett bilde, med 50 Mp oppløsning.

Det fungerer forbausende bra, men motivet bør ikke ha bevegelige objekter. Selv vinden som stryker gjennom trærne, kan gi uskarpe områder fordi grenene beveget seg mens eksponeringene ble tatt. Det er likevel en veldig velkommen funksjon for landskap- og ikke minst makrofotografer, blant andre.

Kameraet har også et nøytralt tetthetsfilter – neutral density (ND), som kan gi opptil fem trinn demping av lys, slik at man kan bruke lange lukkertider også i godt lys. Noe landskapsfotografene vet å sette pris på.

Autofokus og skuddtakt

Men sportsfotografene får også sitt. Både de og dyrefotografene, kan glede seg over å kunne fange motivet med opptil 60 bilder/s. I full oppløsning. Riktignok bare med fokus på første bilde, men 18 bilder/s med kontinuerlig fokus, er det få kameraer som matcher.

Hvis man virkelig vil fange øyeblikket og sitte igjen med et veritabelt blinkskudd, kan Pro Capture være gull verdt. Da kan kameraet ta opptil 35 bilder før utløseren trykkes helt ned. Aktiver Pro Capture i skjermmenyen, hold utløserknappen halvveis nede, og trykk helt ned når du mener at øyeblikket er inne. Sjansen for at du sitter igjen med et blinkskudd, er stor.

Den mekaniske lukkeren er testet til 400.000 eksponeringer, ifølge Olympus, og kan stilles mellom 60 og 1/8000s. Den lydløse elektroniske lukkeren, opptil 1/32.000s.

Bildebrikken er kanskje hentet fra Mark II, men autofokussystemet er helt nytt. Riktignok er det ikke mer enn 121 fokuspunkter her, men alle er kryssensorer som kan grupperes i fem, ni, 25 eller et antall valgte punkter, og både har ansikt- og øyefokus som fungerer utmerket i praksis.

Man kan også stille inn om fokusen skal prioritere det midterste fokuspunktet i en gruppe, og fintrimme fokusfølsomheten og mye mer, som posisjonering av fokuspunkt blant annet.

Den fasebaserte autofokusen er litt smartere enn på andre kameraer. Den kan nemlig gjenkjenne fly, helikoptere, biler, motorsykler og tog, og flytter fokus kontinuerlig etter objektet. Denne intelligente tilnærmingen skyldes innebygget maskinlæring, og følgefokusen var latterlig presis i våre tester, når biler og kontinuerlig autofokus var valg sammen med fokussporing.

4K-video

Selvsagt er det 4K-video i EM1X. Fra hele bildebrikken. I DCI-oppløsning eller Cinema 4K (17:9) på 24p opptil 237 Mbps, eller 4K (16:) på 30p og 102 Mbps. Det er også innstillingsvalg for 1080 HD på 60p, 720 HD og high-speed 1080/120.

Kameraet har også Log-opptak (OM-Log 400) og 4:2:2 video fra HDMI. Dog ikke 10-bit video, pussig nok. Olympus leverer forøvrig kameraet med en kabelholder til HDMI, og hvem vet, kanskje kommer det en oppdatering som støtter 10-bit fra HDMI.

Bildestabilisatoren fungerer fenomenalt bra på video. Med en Olympus 12-100mm gir den opptil 7,5 trinns stabilisering.

Brukervennlighet

Kameraet er nesten overveldende avansert. Menyene er de mest omfattende hittil på et Olympus-kamera, og det tar litt tid å gå gjennom alt. Men det integrerte vertikalgrepet og de store og lett tilgjengelige knappene, gjør kameraet bedre egnet til store teleobjektiver, enn et Mark II med vertikalgrep påmontert.

At de har samme bildebrikke burde ikke bekymre noen, men det er litt skuffende at pekeskjermen ikke er større og skarpere. LCD-søkeren på EM1X er heller ikke like skarp og behagelig som OLED-søkeren på Panasonic Lumix G9. Fargene er dessuten blassere her, men den har i det minste 120 hz skjermfrekvens, og meget god forstørrelse med knapt merkbar forsinkelse.

Man kan flytte fokuspunktene med fingeren på skjermen i live view, men også når søkeren brukes. Eller, man kan velge en av de to styrepinnene som er plassert ved høyre tommel, den ene nederst på baksiden, for at man skal nå den når man holder kameraet i portrettformat.

Det er mye annet å like her. Låseknappen for eksempel. Den låser knappene på det integrerte vertikalgrepet, men kan også vippes til C-lock, da låses et sett forhåndsprogrammerte knapper og ratt på kameraet.

Totrinnsbryteren ved siden av søkeren, kan veksle mellom et forvalgt sett innstillinger, og de tre knappene som er gruppert på toppen til venstre for søkeren, gir umiddelbar tilgang til de mest brukte funksjonene på et proffkamera av denne typen.

Det er også to programmerbare knapper på fronten, og man kan få tilgang til mange av de valgte innstillingene på pekeskjermens Super Control Panel.

Den oppgitte batteritiden er veldig pessimistisk. Jeg fikk langt over 2000 bilder på én lading, og da var ikke batteriene helt flate en gang.

Bildedynamikk og støy

Sammen med Olympus svært gode pro-objektiver, er EM1X i stand til å levere meget høy bildekvalitet. Sammenlignet med de nyeste fullformatkameraene, som Canon EOS RP, Nikon Z6, feks. ligger EM1X litt bak de beste på bildedynamikk og støy. Det er ikke store forskjeller. For eksempel er bildestøyen på på 6400 ISO sammenlignbar med 12800 ISO på et Z6. Ett eksponeringstrinn altså, og forskjellen i bildedynamikk på høy ISO er omtrent tilsvarende. Den er mindre på lavere ISO-verdier, hvor Olympus-kameraet leverer svært god oppløsning, og jpeg-filer som er blant de best prosesserte i markedet.

Følgefokus

Fargegjengivelsen, toneomfanget og kontrasten, er som ventet i toppsjiktet for et kamera i denne prisklassen, men det er autofokusen, skuddtakten og bildestabilisatoren som stjeler showet. Kameraet er så raskt, og fokusen så presis, at man sitter igjen med mange flere skarpe actionbilder, enn om man hadde brukt et Mark II. Det var to tilfeller hvor kameraets følgefokus slet litt. I motlys med bevegelige motiver rett på kameraet, og når biler forsvant bak andre biler, eller objekter og dukket opp igjen. På flyvende fugler, fly syklister og jeg vet ikke hva, virket det som en lek.

Konklusjon

Det er mange gode grunner til å velge Olympus OM-D E-M1X, foran konkurrentenes fullformatkameraer i proffklassen. Tross at det er Olympus dyreste kamera, er det langt billigere enn konkurrentene. Det er også mye mindre og lettere, det samme gjelder for objektivene. Samtidig er det også bedre på noen områder. Med kombinasjonen av sju trinns bildestabilisering, smarte følgefokusmoduser, og 50 Mp høyoppløste filer håndholdt (!), tilbyr kameraet fotografene noe de ikke får andre steder. Søkeren, skjermen og forsåvidt bildebrikken, kunne trengt en oppgradering for å henge bedre med i tiden, men det er ingen stor ulempe for Olympus-kameraet.