test: Nikon Z6

Man bør ikke se seg blind på megapiksler. De forteller ikke hele sannheten. Selv om 50 megapiksler gir skarpere detaljgjengivelse enn 25 Mp, er ikke forskjellen alltid så stor som markedsføringsfolkene vil ha oss til å tro.

I de fleste tilfellene ser man knapt forskjellene, og skriver man ut på 36 tommers bredt fotopapir, er det mye annet som betyr mer for bildekvalitet enn megapikslene fra bildefilene.

Derfor finnes det to Nikon Z-kameraer, som er nesten identiske, med antall bildepunkter på bildebrikken som en av de få forskjellene.

Nikon Z7 som vi nylig testet, og søstermodellen Z6, deler de samme funksjonene – stort sett – kamerahusene er identiske fra topp til bunn, og de deler Nikons nye Z-arkitektur for speilløse fullformatkameraer.

Der Z7 har en 45,7 Mp, bakbelyst fullformat CMOS-bildebrikke, med 493 fasefokussensorer, har Z6 24,5 Mp og 273 fokussensorer.

Begge har også femaksers bildestabilisering integrert i kameraet, ned til – 5 trinn.

Mens Z7 appellerer til de få som virkelig trenger ekstrem oppløsning, f.eks. til landskap, er Z6 den raskere allroundmodellen som også er litt bedre egnet til video.

Den er også betydelig rimeligere, og den nærmeste konkurrenten til vår favoritt i denne klassen: Sony a7 III.

Z6

Der Nikon Z7 har klare tekniske likheter med Nikon D850, er Z6 sammenlignbar med D750. Til en viss grad. Z6 er langt raskere, og et mye bedre allroundkamera.

Ja, på mange måter er det et mer komplett kamera enn det dyrere Z7.

De deler den samme fremragende OLED-søkeren med 3,7 Mp oppløsning og 0,8 x forstørrrelse. De har den samme vippbare pekeskjermen med 2,1 Mp oppløsning, og skyter video i 4K/30p fra hele bildeflaten, altså uten beskjæring.

Men Z6 er raskere med en skuddtakt på 12 mot 9 bilder/s med jpeg- eller 12-bits råfiler. Det etterlater også Canons fine EOS R i skyggen, som hverken matcher Nikon Z6 på skuddtakt, videoegenskaper eller brukeropplevelse.

Fysikk

Kameraet bruker Z-seriens nyutviklede objektivfatning på 55mm diameter, med korte 16 mm registeravstand. Det skal gjøre det mulig å bruke langt mer lyssterk optikk, uten vignettering og tap av skarphet i hjørner.

Nikon Z6 kan leveres med en FTZ-adapter for Nikons F-optikk, som gir full funksjonalitet på nesten alle Nikkor F-objektiver.

Siden alt utenpå – og det meste på innsiden – er identisk med Nikon Z7, skal vi bare kort ta for oss ergonomien og håndteringen på Z6. Sony a7 III er allerede nevnt, og Nikon-kameraet er nesten like kompakt og lett, men det ligger bedre i hånden, og ergonomien er mer gjennomført.

Håndgrepet er bedre formet og det er bedre plass mellom det og objektivet. Noe som gjør det lett å komme til de to programmerbare knappene foran.

Plasseringen av knapper og innstillingshjul er nær perfekt. Men strømbryteren sitter så nær det fremre hjulet, at det er fort gjort å slå av kameraet, hvis man prøver å dreie hjulet med hansker på.

En lang rekke av knappene er programmerbare, og på Nikon Z-objektivene er det også en programmerbar innstillingsring. Som kan brukes som blenderring, men uten markerte klikkstopp.

Kamerahuset er værtettet med på linje med Nikons proffkameraer.

Programhjulet sitter til venstre for søkeren, på høyre siden er det en liten statusskjerm hvor visningen kan tilpasses. Ved siden av pekeskjermen er det en praktisk styrepinne, som kan brukes til å flytte fokus rundt på bildeflaten.

Pekeskjermen brukes til å flytte fokus i live view på video, og man kan hurtig endre innstillingsvalg man får opp på skjermen, ved å trykke Info-knappen bak.

Søkeren er stor, skarp og fin å bruke. Men som på Z7 har den lave 60 Hz oppfriskning, som man kan se antydninger til på serieopptak, hvor den sliter med å oppdatere raskt nok. Den er likevel bedre enn på Sony a7 III.

XQD-kort

Kameraet har bare én kortplass. Sony a7 III har to SD-kortplasser, mens Nikon har foretrukket de nye XQD-kortene, som forresten lages av nettopp Sony.

XQD-spalten støtter også den kommende CFexpress-standarden, som gir minnekort med større kapasitet og høyere hastighet.

Batteritiden oppgis til 330 bilder, men min erfaring med Z7 og Z6 er at antall bilder nesten kan dobles hvis man bare bruker søkeren uten å kikke på alle bildene for hver eksponering. Tallene er tross det lavere enn Sony a7r III s 710 bilder, og ikke i nærheten av D750s 1230 bilder.

Det kommer heller ikke noe vertikalgrep til Z6. Så kjøp ekstra batterier, og kanskje en ekstra lader, så går du ikke tom for strøm når det gjelder.

Video

Som videokamera er det spekket med 4K/30p-opptak i 8-bit, eller 10-bit 4:2:2 til ekstern opptaker via HDMI, og 4K tas fra hele bildeflaten. Kameraet lagrer med flat- eller N-Log bildeprofil, og i 30, 25 eller 24p, opptil 144 Mbps.

Det har også tilkoblinger for mikrofon, hodetelefoner, og individuelle innstillinger for stillbilder og videoopptak, og opptaksfunksjonene aktiveres raskt med en bryter.

I nær fremtid kommer det også støtte for ProRes råvideo-ut av kameraet, til Atomos Ninja V opptaker.

Som på Z7, fungerer også bildestabilisatoren, fasefokus og styrepinnen under opptak. Kameraet kan vise fokus-peaking ved manuell fokus, og har kontinuerlig autofokus i AF-Fulltime-modus under opptak.

4K-strømmen er oversamplet og kvaliteten er strøken. Virkelig.

Skarpheten og detaljgjengivelsen er faktisk litt bedre enn fra Z7. Mens dynamikken og fargene, er på linje. Den fryktede bøyingen av vertikale linjer på panorering – rolling shutter – er godt kontrollert, og kan reduseres ytterligere hvis man må. Ved å velge APS-format på opptak, som gir 1,5 x beskjæring.

Fokus og seriebilder

Selv uten Nikons glimrende 3D Tracking autofokussystem, klarer kameraet seg forbløffende bra på følgefokus. Det hender at den bommer litt når lyset svinner, men mesteparten av tiden er den både kjapp og presis. Det skal nevnes at vi har ikke testet kameraet med noe mer utfordrende optikk enn  Nikkor Z 24-70/4 og 50/1.8. Hvordan det ser ut med f.eks. en 70-200/4, gjenstår å se.

Med en skuddtakt på 12 bilder/s, kan kameraet fyre av raskere serier enn både Sony a7 III og Canon EOS R, men skuddtakten faller med kontinuerlig autofokus, og det gjør det selvsagt lettere å få flere skarpe eksponeringer.

Kameraets fokussporing sliter av og til med å følge objekter som plutselig endrer kurs. Panoreringer og serieopptak fungerer godt sammen, det samme gjelder motiver som beveger seg mot eller fra, uten å avvike fra en rett linje for mye.

Derfor tror jeg ikke at Z6 vil være mitt førstevalg på en hockey- fotball-, eller håndballkamp. Men til sykkelsport, langrenn, motorsport, eller hvor motivet beveger seg i en rett definert linje, fungerer følgefokusen utmerket.

Bildekvalitet

Jeg antydet at dette er et allroundkamera. Og det er det faktisk. Ok, det vil neppe få hardbarkede sportsfotografer i kne, og de mest pirkete landskapsfotografene vil kanskje være bedre tjent med Nikon Z7.

Men ser man på de samlende kvalitetene, seiler Z6 opp som favoritten blant de to. Det er ypperlig til bryllups-, portrett-, gate- og reisefotografering. For ikke å snakke om video.

Bildedynamikken, skarpheten, fargegjengivelse, og støydempingen er klasseledende. Jeg opplever bildekvaliteten som bedre enn på Sony a7 III, det gjelder særlig fargegjengivelsen, fra kameraets jpeg-filer. Som gir bildene et mer levende og naturlig utrykk.

Derfor foretrekker jeg Z6s gjengivelse av hudtoner, som ser mer naturtro ut.

Bildestøyen er superbt kontrollert opptil 6400 ISO, men både dynamikken og fargene avviker på høyere ISO-verdier. Akkurat her er a7 III litt mer konsistent.

Konklusjon

Sett bort fra litt småplukk, er brukervennligheten på Nikon Z6 fremragende. Noen vil savne muligheten for et vertikalgrep, andre en ekstra kortplass, mens andre igjen vil velge et kamera som gir dem raskere skuddtakt og enda bedre aufofokus. Men for de mange som vil ha et avansert allroundkamera med klasseledende stillbilde- og videokvalitet, er Z6 klassens beste fullfullformat systemkamera.