anmeldelse: BlacKkKlansman

Den svært politisk engasjerte regissøren Spike Lees varemerke er ikke akkurat romantiske komedier, ei heller er han kjent for å være utpreget subtil og elegant. Lee har en tendens til å «skyte spurv med kanon» og male med svært bred, og unyansert, pensel. Med The BlackkKlansman gir han oss ikke bare en av sine beste og mest nyanserte filmer, men også en (tragisk nok) særdeles dagsaktuell film.

Basert på den sanne historien om politietterforskeren Ron Stallworth (John D. Washington), følger vi Colorado-politiets etterforskning av Ku Klux Klan på 1970-tallet. Som eneste svarte i en helhvit politistyrke makter Stallworth å infiltrere KKK, og vinner sågar tilliten til klanens «yppersteprest», David Duke. Hans partner Flip (Adam Driver), tar jobben ute i felten blant rasister med klokketro på den hvite rases overlegenhet – eneste problemet er at Stallworth er afroamerikaner og Driver jøde.

Lee stikker hånden sin langt inn i et dagsaktuelt, politisk betent vepsebol, som river opp de fortsatt verkende sårene fra borgerrettighetskampene på 1960- og ’70-tallet, der selveste Donald Trump senest under siste presidentvalgkamp hadde store problemer med å ta klar avstand fra Duke. Og, der vi de siste to til tre årene har sett klanmedlemmer og åpenbare rasister igjen marsjere i amerikanske gater.

Det sagt, så er det ikke en gjennomgående mørk og tragisk film Lee serverer, han makter på en fremragende måte å kombinere de mørke kreftene med mengder av befriende, herlig komikk, akkompagnert av troverdige karakter og en helt utrolig historie. Det er en delikat balansegang Lee her prøver seg på, men han lykkes usedvanlig godt i å få oss til å le av handlingen samtidig som det dype alvoret aldri kommer i bakgrunnen – på denne måten blir da også stoffet langt mer tilgjengelig for de brede masser.

Det viser seg at ordtaket om at eplet ikke faller så langt fra stammen er treffende, i alle fall i Washingtons-familien tilfelle. For unge John D. Washington står ikke noe tilbake for sin langt mer berømte far (Denzel) når det kommer til skuespillerferdigheter. Han er en innertier som den sta, stolte og realistiske politimannen, som også er sort. I tospann med en glimrende Driver leverer de nyanserte karakterer som vi tror på, lar oss underholde av og som fanger vår genuine interesse.

Rasistene fra redneckland er i overkant ensidige og på grensen til karikerte, noe som nærmest gjør dem latterlige og ufarlige. Spesielt i sluttsekvensene blir det som om Lee står og skriker til oss, for å hamre inn et budskap vi allerede har fått med oss på en langt mer sofistikert måte. 6 Oscar-nominasjoner er drysset over filmen, vi deler ut 5 svært fortjente stjerner.

Utmerket billedkvalitet fra 4K-utgivelsen, med nydelige teksturer og naturlige farger. Tidvis noe for mørkt. Det heftige musikksporet kommer til sin rett i den flott surroundmiksen (Dolby Atmos), som også byr på en klokkeklar dialog. Kun en trailer og en fattigslig «bakomfilm» (5 min.!) som bonusmateriell.