Hodetelefoner, vil de fleste si hvis vi nevner Grado. Men urmakeren Joseph Grado fra Brooklyn, NY, startet faktisk med håndlagede pickuper. Som han laget hjemme og solgte videre. I 1959 hadde Grado laget pickuper i seks år, da den første Moving Coil-utgaven i stereo ble patentert.

Resten er historie som man sier, og Grado Gold 1 er en i en lang rekke fine pickuper fra sørsiden av Brooklyn. Den er blant de aller rimeligste fra Grado, og av Moving Iron-typen, som i likhet med Moving Coil har lav bevegelig masse, men Moving Magnet prinsippets utgangspenning.

Her betyr det 5 mV som kan brukes på alle MM-innganger uten separat phono-trinn. Den 5,5 gram lette pickupen har også avtakbar stift, som enkelt kan byttes når den er utslitt.

Grado-pickupen er en av få som også kan leveres med P-fatning, som blant annet brukes på eldre Technics-spillere. Da slipper man montering, bare trykk pickupen forsiktig på plass.

Denne har ikke gjenger, og skruene må monteres med skruer og muttere. Det kan gjøres uten at man må ta av stiftbeskyttelsen.

Stifttrykket skal være lave 1,5 gram og Grado-pickupen trives fint i de fleste tonearmer som ikke har for høy masse. I praksis betyr det at alt fra Rega, Thorens, Dual, Pro-Ject eller Technics, ikke vil by på problemer.

Fyldig allrounder

Det Grado-pickupen mangler i detaljrikdom og finesse, tar den igjen i klang, varme og fylde. For dette er en pickup som definitivt ikke lyder hverken slank eller skingrete.

Den passer perfekt til rock og jazz, for eksempel, men kan fint spille klassisk om man foretrekker det. Men da får man ikke den samme oppløsningen som f.eks. Audio-Technica eller Denon leverer, men man får et nydelig lydbilde med fyldig klang fra topp til bunn.

På Bob Dylans Oh Mercy, kjenner man bassrytmene på kroppen. Særlig på åpningssporet Political World, hvor bassen virkelig tar tak. Men gitarakkordene sniker seg litt bakover i lydbildet. Vokalgjengivelsen på Radka Toneffs Fairytales, er nydelig. Varm, innsmigrende og full av dybde, men klaveret klinger ikke fullt så fritt og åpent som man kanskje ønsker.

Grado-pickupen er spesielt godt egnet til å rette opp lyden fra en spiller som lyder grunn i bassen, og trives som plommen i egget på rytmisk musikk.

Konklusjon

Grado Gold 1 får ikke frem alle klangnyansene på klassisk musikk, men den klinger veldig fyldig og lyder flott på det meste av musikk. Den er ikke så hurtig til bens og slipper ikke like mye detaljer gjennom som andre pickuper, men overbevisende bassdynamikk, varm og nydelig klang, samt et stort lydbilde er dens fremste styrker. En klar oppgradering av lyden, særlig for de med mest pop, rock og kanskje litt jazz i samlingen.

Også i denne testen: