test: Nikon Nikkor Z 24-70mm f4 S

Da Nikon slapp nyheten om et nytt kamerasystem, fulgte det også med en ny serie objektiver. Z-serien som den kalles, er så ny at det eksisterer ikke veldig mange objektiver til den, men vi har testet tre av dem. Den ene er Nikon Nikkor Z 24-70mm f4 S, som er den første zoomen til det nye kamerasystemet.

Den er relativt kompakt og lett, veier bare et halvt kilo, og kan leveres som såkalt kit-objektiv med Nikon Z7 og Z6.

Med brennvidder fra skikkelig vidvinkel på 24mm til 70mm tele, snakker vi allroundbruk. Siden telebrennvidden stopper på 70mm, er det ikke noe sport- eller actionobjektiv, men det egner seg fint til landskap, reiser og portretter.

Nikkor Z 24-70mm f4 S er laget fra bunnen av, med 14 linseelementer i et kompakt og værtettet objektiv, men uten innebygget bildestabilisator. Den sitter i kameraene i Z-serien, og fungerer faktisk i tandem med Nikkor VR-objektiver med innebygget stabilisator.

Elektromagnetisk blender

Den optiske konstruksjonen er relativt avansert, ikke uvanlig i denne prisklassen. Fire asfæriske linseelementer, ett av dem er et Extra Dispersion-element (ED) som skal kontrollere lysbrytningen bedre, og de sju blenderlamellene styres lynraskt og sømløst av en elektromagnet.

Sømløs er også kontrollringen på objektivet, som sitter bak zoomringen. Den kan programmeres som blendering, og med høyre- eller venstrestyring av blenderne fra f4 til 22. Men den er trinnløs uten særlig motstand, og krever litt tilvenning.

Autofokus

Fokus er et samspill mellom objektiv og kamera, og på vår test av Nikon Z7, fungerte autofokusen godt så lenge det var nok lys. Når kameraet ikke jobbet med følgefokusen, hadde jeg ingen problemer med hverken hastigheten eller fokuspresisjonen til zoomen.

Størrelsen og vekten gjør det i tillegg til et ypperlig allroundobjektiv, hvis man kan leve med at objektivet stopper på 70mm – og ikke rekker til 105 eller 120mm.

Ytelse

Det er forbasket skarpt på alle brennvidder og hadde ingen problemer med den ekstreme oppløsningen på 45 Mp, i Nikon Z7. Skarpheten er på sitt aller jevneste og beste fra blender 4 til og med blender 8 – særlig fra 24 til 50mm – den er også meget høy på f11, men faller brått fra f16.

På 70mm demper diffraksjonen skarpheten litt fra f11, så her er det området f4 til f8 som er best. Objektivet har nesten ikke fortegning, selv ikke på 24mm, og er heller ikke særlig følsomt for strølys eller ghosting. Det har godt kontroll på kromatisk feilbrytning, men det er ikke fritt for at man legger merke til vignetteringen på 24mm, spesielt. Den forsvinner fra f5,6, men er egentlig synlig i fallende grad fra 24 til 70mm.

Konklusjon

Nikons første zoom i det nye Z-systemet, er en meget vellykket konstruksjon. Både mekanisk og optisk, hvor den stiller i den skarpeste klassen blant normalzoomer. Den har knapt synlig fortegning, er gjennomgående sylskarp, samtidig som den er hendig og kompakt. Litt vignettering er som forventet, og ikke noe problem i praksis. Men vi kunne tenke oss bedre motstand i rotasjonen av innstillingsringen på objektivet.