test: Dali Oberon 7

Den nye Oberon-serien fra Dali er for folk med en normalt stor stue som skal fylles med lyd, og som er villige til å betale litt ekstra for de store musikkopplevelsene. Men da uten å gå så bananas med kredittkortet at folkene bak Luksusfellen renner ned døra.

Dali har hatt en del utskiftinger i seriene i det siste. Som følge har det oppstått et hull der den tidligere Ikon-serien lå. Det er noen år siden man kunne bla opp 10.000 kroner for et par gulvhøyttalere med litt størrelse på. Man måtte enten ned til Zensor 7 til 8.000 kroner (som for øvrig er i ferd med å fases ut etter inntredenen av den enda litt rimeligere Spektor-serien), eller punge ut 16.000 for et par Opticon 6.

Her kommer den nye Oberon-serien inn. Den største modellen Oberon 7 koster temmelig nøyaktig ti lapper for et par, og legger seg dermed i en svært interessant prisklasse.

Hittil rimeligste med ny magnet

Det dreier seg likevel ikke bare om å fylle et prishull, men også å kunne by på noe tidligere høyttalerserier ikke kunne. I Spektors tilfelle er dette Dalis hittil rimeligste høyttalerserie hvor de i elementene bruker magnetteknologien de kaller SMC.

Bokstavene står for «soft magnetic compound», som vi først så og hørte i den dyreste Epicon-serien. Materialet ligner keramikk. Først knust til pulver, for så å bakes i ovn – hvorpå det stivner og får den egenskapen at det har magnetisme, men samtidig nesten ikke leder strøm. Andre høyttalermagneter bruker jern, som også er svært magnetisk men også leder strøm. Og at det leder ulikt ved ulike frekvenser gjør at magnetfeltet varierer med musikksignalet, og skaper mye harmonisk forvrengning. Dali lover med sitt SMC-materiale mye lavere forvrengning.

I Oberon-serien sitter en enklere variant av SMC-materialet enn i de dyrere seriene, men skal vi tro Dali bevares fordelene i stor grad.

Toveis

Oberon 7 er en toveishøyttaler, det betyr at begge de store 7-tommerne spiller det samme frekvensområdet: både mellomtone og bass. Diskanten på toppen er nesten en halv centimeter bredere enn normalt. Dette gjør at den kan gå lenger ned i tonene, slik at delefrekvensen kan settes på et nivå godt under det følsomme 3 kHz-området. Her er nemlig ørene på sitt mest følsomme, meget ømfintlig mot selv den minste tidsforskyving. Dali har lagt delefrekvensen på Oberon 7 ved 2,3 kHz, som gjør det mindre problematisk å lage et godt delefilter. I tillegg får man bonusen ved at basselementene får avlasting, og blir mindre retningsbestemte. Som igjen gjør at høyttalerne får en jevnere spredning av lyden og dermed også låter bra utenfor «sweetspot». Det blir også mindre viktig å vinkle høyttalerne innover mot lytteposisjon.

Dali lover oss med Oberon 7 en «overbevisende nøytral og oppløst hi-fi-gjengivelse, slik at du kan nyte musikken eller filmlyden i fulle drag uansett volumnivå.»

Det følger med pigger (spikes) som anbefales om underlaget ditt tillater det. Er du derimot redd for riper i gulvet, kan du bruke de medfølgende gummiføttene. Høyttalerne står på en solid fot av aluminium.

Grillene som dekker til elementene er fine nok, men jeg skulle ønske meg magnetfester slik at man slapp mindre pene plugghull som avsløres når grillene er fjernet.

Krisp og nyansert lyd

Aller først ønsker jeg å høre hvordan høyttalere låter med en rimelig forsterker. Jeg har tilgjengelig en Denon PMA-800NE som koster under 5.000 kroner, men som likevel inkluderer digitale innganger og dessuten platespillerinngang for begge typer pickuper (MM og MC).

En av årets fineste låter kommer fra Savannah Conley og heter Same Old Eyes. En nydelig singer/songwriter-ballade, som virkelig får en til å drømme seg bort en kald vinterkveld. Dali Oberon 7 får frem den lyse klangen fra stemmebåndet på overbevisende måte, og de forsiktige anslagene på kassegitaren er krispe og nyansert på samme tid. En elgitar som ligger og lunker i bakgrunnen med stor klang, brer seg utover.

Små svakhetstegn

Det hesere området i stemmeregisteret til Conley mangler litt fylde og er ikke like fremtredende som med for eksempel System Audio Saxo 50, og Oberon 7 har en liten farging som følge av en svak forsterkning i bassområdet (mellom 100-200 Hz). Bassinstrumenter med for mye fokus her kan låte litt «boomy». Det er en kostbar affære å lage gode kabinetter, og i denne prisklassen vil en stor høyttaler ha større resonanser enn en liten. Prisen å betale for å fylle opp rommet med stor og fyldig lyd, er at man får noen farginger. Jeg kan likevel fint leve med dette.

Spesielt når man hører hvor engasjerende høyttalerne kan være med tøffere musikk. Da må forsterkeren vike til fordel for Hegel H190 (30.000 kr), for å høre hvor mye høyttalerne kan gi samtidig som lydkvaliteten er tett på optimal.

Heftige rytmer

Anderson .Paak sin låt Tints, hvor han har fått med seg godeste Kendrick Lamar som gjesterapper, har leken perkusjon, og stemmene til både Paak og Kendrick står fint ut fra høyttalerne. Rytmeseksjonen smeller bra ut, og bassgitaren har både snert og tyngde. Igjen den lille fargingen i bassen, som gjør at basstonene ikke blir fullt så differensiert som ønsket, men samtidig er det en flott og engasjerende punch.

Tilbake til den rimelige Denon-forsterkeren, så er overraskende mye av drivet og attakket ivaretatt. Sammenlignet med for eksempel Audiovector SR3 Raw Surface, hvor Denon-forsterkeren låter spissere og hardere, antakelig fordi de dyre høyttalerne er en vanskeligere last for PMA-800NE med sine sparsomme strømresurser (2 x 50 watt).

Konklusjon

Den største modellen i Dalis nye Oberon-serie viser at det lønner seg å betale litt mer for å få både oppløsning og kraft i stua. Oberon 7 har en ganske gjennomsnittlig størrelse for en gulvhøyttaler, men med to sjutommere pumper den løs med engasjerende bass og fyller rommet med lyd. Det er likevel i diskanten de lysere tonene kvalitetene ligger, med en flott diskant og en fin stereobredde.

Høyttalerne låter meget bra på akustisk musikk, da instrumentenes klang kommer tydelig frem. Men også partymusikken får litt å bryne seg på.

Oberon 7 lukter på pallen, og med litt mer størrelse på mellomtonen og enda bedre linearitet i bassen hadde de tronet helt på toppen.