test: Fender Monterey

Fender er viden kjent for sine gitarer og gitarforsterkere. Nå er den amerikanske produsenten på banen med sine første bærbare og trådløse høyttalere. Det låter kjent, da Marshall nylig tok det samme steget. Men mens Marshall lisensierer bort navnet sitt til en tredjepart og har lite med produksjonen å gjøre, så utvikle Fender alle sine høyttalere selv, i California. Sånn får man kontroll på både design og lyd. Brukere av Fender gitarforsterkere skal kjenne igjen lydsignaturen, når de spiller favorittmusikken sin gjennom en av deres trådløshøyttalere!

Monterey er den største høyttaleren, hvor den brunoransje tweed-utgaven vi har fått til test er utseendemessig basert på Fender Deluxe Amp 5E3, fra midten av 1950-årene. Logoen i fronten ser også ut som den gjorde da. Høyttaleren er også tilgjengelig i svart, med den nyere logoen som kom på 1960-tallet. Da ligner den mer på andre gitarforsterkere, som Fender Rumble.

Betjening

Knappepanelet på toppen ligner det til en gitarforsterker. Minijack-inngangen ser ut som en gitarinngang i miniatyr, og volum- og tonekontroll er akkurat som på en vintage Fender-forsterker. På tweed-utgaven går tallene fra 1 til 12, mens den svarte utgaven går til 10. Dette for å holde på det tidsriktige for de to utseendene, men lydmessige er de like. I tillegg til tonekontroller sitter en EQ-bryter på baksiden, som er en loudness-funksjon med fyldigere lyd.

Høyttaleren har bærehank, men ikke batteri. Hanken kommer likevel godt med, da vekten er på nesten sju kilo.

Bluetooth-tilkobling skjer ved å trykke inn Pair-knappen på toppen av kabinettet. En liten gitartrudelutt avspilles for å bekrefte sammenkoblingen.

Lydkvalitet

Jeg lar meg imponere over den varme klangen fra høyttaleren. Gitaren til Marlon Williams på sangen Dark Child har fin krisphet og fylde, og vokalen til Marlon er rund og god, uten å bli tilslørt og grumsete. Det er en fin balanse i lyden, som riktignok er mer smøraktig og varm enn veldig attakkert og dynamisk.

Den rocka Demon in Profile av Afghan Whigs låter tøft, selv om blåserne kanskje kunne vært noe mer utagerende. Monterey kan spille både høyt og kraftig, og fyller uproblematisk et middels stort rom med lyd. Høyttaleren har innebygd limiter av god kvalitet, som hindrer at det skurrer når man drar på for mye. Det blir i stedet kraftig komprimert, noe som også beskytter høyttaleren.

Konklusjon

Fender Monterey er som skapt for rock og blues, og råheten i elgitarer kommer frem i godt monn. Det låter også balansert og bra, selv om det mangler litt dynamikk og spenstighet – man får liksom aldri transientene skikkelig ut. I så måte må Fender Monterey se seg slått av for eksempel Audio Pro Addon C10, som er et hakk over i ren lydkvalitet. Men coolnessen skal det mye til å utfordre Fender på. Dette er definitivt en høyttaler vi kunne tenke oss å ha i garasjen!