test: Audio-Technica ATH-M50xBT

Hvis Audio-Technica er kjent i hi-fi-bransjen for sine hodetelefoner (og platespiller-pickuper), er de enda mer berømt i proffbransjen. Proffmodellen ATH-M50, som nå heter ATH-M50x, har lenge vært ansett som en av de beste lukkede hodetelefonene den lave enden av prisskalaen. Solid bygget, tåler en skikkelig trøkk, spiller meget underholdende med bra guffe, og samtidig balansert nok til å funke bra på all musikk.

Det viste seg raskt at det ikke bare var DJ-er og andre proffbrukere som kunne sette pris på disse egenskapene, for M50 var lenge også svært populære blant vanlige musikknytere. Fordi de er lukkede og tetter støy ute ganske så effektivt (selv om de mangler aktiv støyreduksjon), er de meget anvendelige i det dagligdagse, og de er en grei last også for mobilbruk. De mangler riktignok fjernkontroll og mikrofon til samtaler.

Dessuten går de på kabel. De siste par årene har folk klippet kablene én etter én, og stadig flere mobiltelefoner lanseres nå uten lydutgang. Vi må bare innse det: M50 har blitt gammeldagse. Derfor har Audio-Technica nå sett sitt snitt til å gi hodetelefonene en etterlengtet oppgradering. Si hei til ATH-M50xBT.

Bluetooth 5.0

BT-utgaven bruker, som navnet tilsier, Bluetooth for å trådløst overføre lyden fra mobilen. Nærmere bestemt BT 5.0, som åpner for å koble til to mobiltelefoner samtidig, for de som ønsker det. Rekkevidden skal også være bedre enn tidligere BT-versjoner, men hodetelefonene er likevel oppgitt til ganske moderate 10 meter fra mobiltelefonen. Da undertegnede skrittet opp, kunne jeg likevel gå 20 meter fra, før tilkoblingen ble ustabil. Dette er likevel ikke nok til å utmerke seg på noen måte i forhold til røkla.

 

Brukervennlighet

M50xBT har fått både mikrofon og fjernstyring, med kontrollpanel på venstre ørekopp som styrer musikken og besvarer samtaler. Det er også et berøringsfelt på midten, som aktiverer mobiltelefonens stemmeassistent og lar deg styre mobilen med stemmen. Akkurat den funksjonen fikk jeg ikke til å funke spesielt bra. Man skal holde fingeren der i to sekunder, men noen ganger kunne det gå ti sekunder før noe skjedde. Denne er såpass ustabil at jeg ikke ser for meg at noen vil bruke den i det daglige.

Batteriet er oppgitt til å vare i 40 timer, og skulle hodetelefonene bli utladet følger det med kabel. Og denne skal vise seg blir et viktigere tilbehør enn jeg trodde, mer om det om litt.

Ellers er passformen behagelig, og selv om det er mye plast, er det skikkelig industriplast som gir et solid kvalitetsinntrykk.

 

Lyden

Popmusikk gjengis med en bra fylde i bassen, og lyden er velbalansert. M50 har aldri hatt lyd som åpne hodetelefoner, de har litt snevrere stereoperspektiv og er ikke like luftige i toppen. Det gjelder også her. Derimot husker jeg hodetelefonene med en svært engasjerende og rytmisk bass, som spesielt gagner elektronisk populærmusikk og hiphop, men også rock. I tillegg til at de taklet akustisk musikk bra, fordi den generelle balansen i lydbildet var såpass bra.

Jeg synes ikke det helt er tilfellet her. Lyden er rett og slett litt flat og uengasjerende, når jeg spiller fra min iPhone X. Diskantgjengivelsen er dessuten litt spiss, som gjør at sangstemmer er tydelig artikulert men låter ikke naturlig, og det blir litt slitsomt over tid. Det låter ikke dårlig, men det er åpenbart en skuffelse i forhold til hvordan jeg husker den kablede versjonen. For å sjekke om det blir bedre med aptX, kobler jeg hodetelefonene til en Android-mobil (Motorola G6 Plus), som roer ned diskanten litt, men det låter liksom ikke sprekt og tøft nok. Til sammenligning har Sony WH-H800 varmere lyd med mer oppløsning i både bassområdet og oppover. Selv når man skrur av aktiv støyreduksjon. Kygo A9/600 har også mer guffe og moro enn disse.

 

Med kabel

Husker jeg feil? Var ikke M50 så bra som jeg husket? Jeg plugger i kabelen og prøver igjen. Pang! Plutselig smeller basstromma på Anderson .Paaks nyeste album Oxnard på en helt annen måte. Lydbildet er ryddigere, med mer ro, diskanten er temmet og det er rett og slett langt mer underholdende. Også fra lydutgangen på min bærbare Dell-PC låter det bedre enn når hodetelefonene kobles trådløst.

Nå drar Audio-Technica også fra Sonyene. Man kan selvsagt kjøre på med en skikkelig hodetelefonforsterker og få enda bedre og stødigere lyd, men det tror jeg ikke blir en reell situasjon for folk flest. Men at hodetelefonene låter såpass mye bedre med kabel, selv når man ikke bruker forsterker, er interessant.

Konklusjon

Den moderne klassikeren Audio-Technica ATH-M50x er ikke lenger moderne. Det rettes på med ATH-M50xBT, som er trådløs.

Den trådløse lyden er grei, med god fylde i bassen men låter noe spisst i toppen og mangler dynamikk. Det bedrer seg betraktelig med kabel, da våkner den til live som vi husker den. Og er fortsatt blant sin prisklasses beste lukkede hodetelefoner, blant de med kabel.

Hvis du egentlig ønsker deg en ATH-M50x, kan du vurdere å betale litt ekstra for den trådløse. Men skal du først og fremst bruke den trådløst, er det ingenting enestående med denne.