anmeldelse: Mission: Impossible 6 – Fallout

Med seks filmer har Mission: Impossible befestet seg som en av de fremste filmfranchisene i historien – og Tom Cruise som en av de største pengemagnetene for Hollywood. Det mest fascinerende alt er at kvaliteten holder seg såpass høyt hele serien igjennom, og at den seneste er blant de aller beste; faktisk blant tidenes beste actionfilmer.

Umulig oppdrag
Umulige oppdrag helt tilbake fra TV-serien på 1960-tallet har vært spesialiteten til IMF. Og i særdeleshet deres fremste agent, Ethan Hunt (Tom Cruise).

Det har gått hele 22 år siden Brian De Palma gav oss den sofistikerte agentthrilleren Mission: Impossible. Filmen ble en megasuksess og banet vei for oppfølgere – hele tiden med et større budsjett og mer halsbrekkende actionscener. Like fullt, så har de maktet å holde en god historie i fokus. Samtidig har de over tid bygget opp et miljø og et «stamteam» rundt Hunt, karakterer som vi elsker å treffe på nytt.

Kjernen av bikarakterer består av Ving Rhames og Simon Pegg. Fyrrige Ilsa Faust (Rebecca Ferguson) er også tilbake, og hennes veier krysses nok en gang uventet med Hunt, det samme gjør (mer overraskende) hans store kjærlighet, Julia (Michelle Monaghan), som hadde en av hovedrollene i den tredje filmen. Vår egen Kristoffer Joner gjør en habil rolle som fanatisk terrorist, mens Alec Baldwin får gjenta sin glansrolle som CIA-sjef, nå på parti med Hunt.

Etter at Cruise og hans team tabber seg ut under en overdragelse i Berlin, er plutselig atomstridshoder i terroristers hender. CIA raser og forlanger at Hunt må få seg en «oppasser», han kommer i form av den korrekte agenten Walker (Henry «Superman» Cavill).

Non-stop action
Fra start til slutt er filmen en eneste lang actionfest, akkompagnert av interessante roller og et aktuelt plott. Men det er de heftige actionscenene som virkelig står ut.

Fra biljakt gjennom Paris’ gater til håndgemeng på toalettet til jakt fra tak-til-tak, samt den store finalen er de alle en visuell og velorkestrert nydelse. Som en velkomponert ballettdans sparker og springer Cruise i fra, takler den ene skurken etter den andre og redder dagen. Så visst er mye langt utenfor hva man vil kategorisere som sannsynlig, men det er så vellaget og lekkert at vi velvillig lar oss rive med. Faktisk mer engasjerende enn det 007 presterer.

Syndikatet
James Bond har i mange tiår kjempet mot det mystiske forbrytersyndikatet Spectre, i IMFs verden er det Syndikatet, ledet av den kyniske Solomon Lane (Sean Harris i nok en fantastisk rolleprestasjon) som truer verdensfreden med død og terror – og denne gangen er det atomvåpen på avveie som Hunt & Co må uskadeliggjøre.

Vi får et intrikat plott med mange sidespor og et globetrotting vi sjelden har vært viten til. Men hele tiden er den den spennende historien i fokus, det blir aldri action kun for sin egen del. I tillegg er filmen gjennomsyret av interessante karakterer og overraskelser.

Cruise selv har for lengst bikket 50, men om det synes på fremtredende rynker, så er det fortsatt ingen i Hollywood som springer like fort som den scientologiske turbokaninen. I tillegg til å være en formidabel actionskuespiller har han etter hvert blitt en habil karakterskuespiller, noe som til gangs kommer til sin rett i M:I 6.

Norsk høydepunkt!
Tidlig ble det klart at produsentene snuste på locations i Norge for en spektakulær actionscene; noe filmen da også kulminerer i – bortsett fra at Hunt & Co har satt den erkenorske Prekestolen til India! Man kunne høre et skuffelsen sukk fra den lokale turistnæringen…

Det til side, vi severes en eksepsjonell actiontripp i det Cruise og Cavill barker sammen på det enestående fjellplatået, 600 meter over havet. En utrolig heftig scene, som heller ikke føles (noe som ofte er tilfellet med actionfilmer av dette formatet) for langdryg.

Samlet sett er det eneste vi finner å trekke for, nattklubbscenen i Paris, med mystiske og forførerisk vakre The White Widow (Vanessa Kirby fra The Crown). Den bryter med den seriøse stilen og er mer forstyrrende enn opplysende og underholdende – på grensen til teit, og fullstendig unødvendig.

Mission: Impossible 6 er noe så unikt som nærmest den perfekte actionfilm. Åpenbart laget for ren underholdning, men med en usannsynlig gjennomgående kvalitet i alle ledd! Fra topp skuespillere, til manus, klipp, foto og regi er den en fest for øyet – og hjernen. 6 stjerner til Cruise & Co.

Teknisk innertier
Teknisk kvalitet på 4K-utgivelsen skuffer så absolutt ikke. Lydsporet (Dolby Atmos) gir oss en kompleks surroundmiks, med mengder av finesse og detaljer – og kraft når det trengs. Billedkvaliteten er gjennomgående særdeles god, i et støyfritt bilde der detaljene aldri drukner selv i mørke scener, og sort er helt sort.

På bonusfronten har man heller ikke spart på noe, her får vi blant annet en MEGET omfattende, og interessant, bakomfilm, hele tre kommentarspor, utelatte scener, storyboards, trailer og intervjuer. Kandidat til årets 4K-utgivelse?