anmeldelse: The Meg – Megalodon

Med Jason Statham på plakaten har vi ikke akkurat for vane å forvente Shakespeare’sk kvalitet – men, det vi derimot forventer er halvannen time med action, kjappe replikker, smil i munnviken og hjernedød popcorn-underholdning. The Meg innfrir ikke på noen av punktene.

Ombord i et høyteknologisk forskningsfartøy går noe til helvete når en av miniubåtene blir angrepet i ukjent farvann under Marianergropen. Den eneste som kan redde den skipbrudne er, selvsagt, Mr. Statham in persona.

So far, so good, der er «bare» det at resten av filmen er en oppvisning i meningsløst idioti, latterlig dialog, patetisk karikerte karakterer, direkte flaue replikker og lite imponerende spesialeffekter. Den drar åpenbare veksler på Deep Blue Sea (som definitivt ikke var et mesterverk, men så absolutt underholdende), The Abyss, og klassikeren Jaws, men er hverken spennende, morsom eller underholdende. Kun irriterende teit!

The Meg (som referere til den gigantiske ur-haien Megalodon, utdødd for 23 millioner år siden) er visstnok laget med et glimt i øyet – det er mulig det er noe galt med synet vårt, for det glimtet får vi rett og slett ikke øye på. 1 stjerne.

Om filmen stinker så leverer 4K-utgivelsen på det tekniske plan. Et glimrende lydspor (Dolby Atmos) byr på en utsøkt lydorgie innimellom alt tullet. Billedkvaliteten er god, men for ofte blir mørke scener «grøtete». En meget kort bakomfilm samt 2 minidokumentarer er hva vi får i bonusmateriell.