anmeldelse: Ant-Man 2 – Ant-Man and the Wasp

Mange superheltfilmer beskyldes (rettmessig) for å være alt for pretensiøse og selvhøytidelige – så er definitivt ikke tilfellet med Ant-Man 2. Her får vi tøys-og-tull-versjonen fra superheltenes univers.

Førstefilmen om småkjeltringen Scott Lang (Paul Rudd) som ved «hjelp» av den eksentriske forskeren Hank Pym (Michael Douglas) ble krympet til maur-størrelse, var faktisk et friskt pust i en litt stivnet genre. Oppfølgeren følger i samme fotspor, men med en langt mindre interessant historie og karakterer som grenser mellom morsomme og overkarikert teite.

Slemme skurker er på jakt etter Pyms oppfinnelse, og Pym selv er på jakt etter sin kone (Michelle Pfeiffer) som ble fanget i kvanteverdenen for tretti år siden. Ant-Man in persona er kun opptatt av at det er noen dager igjen til han blir kvitt fotlenken – de siste dagene i husarrest blir definitivt ingen dans på roser.

Rudd er nok en gang et funn i rollen som den joviale, sarkastiske og tvers igjennom gode superhelten, Ant-Man. Han har en lei tendens til å have på feil-sted-til-fei-tid, og går denne runden også i tett kompaniskap med The Wasp (Evangeline Lilly).

Spesialeffekten er det mange av, og de imponerer. Sammenligningen med Kjære, jeg krympet barna blir uunngåelig. I langt større enn førstefilmen benytter de seg denne gangen av litt for enkel humor ved å kaste enorme saltbøsser og andre gjenstander på hverandre, mens hus og biler krympes med det minste tastetrykk. Fascinerende til å begynne med, men det blir etter hvert litt overkill.

Skurkene og Ant-Mans assistenter blir fullstendig karikerte tegneseriefigurer, som hentet ut fra en B-film fra 1980-tallet. Nei, dette blir vel drøyt og mest morsomt for kun den yngre garde i familien. Så absolutt en severdig film, men fullstendig forglemmelig uten hverken dybde eller substans. 3 middelmådige stjerner.

Lydsporet (dts-MA 7.1) er det så absolutt intet å utsette på, noe vi ofte har trukket Disneys Marvel-filmer på. Billedkvaliteten lever jevnt over svært høy standard. Bonusmessig får vi kommentarspor fra regissøren, en helt ok bakomfilm samt bloopers og noen utelatte scener.