B&W 705 S2 briljerer spesielt når det gjelder å sette den akustiske scenen, og å gjenskape en tredimensjonal opplevelse av rommet omkring musikerne. Det gjelder både når rommet er nærmest endeløst stort, som på Moonlight on Spring River med Zhao Cong, og i mer intime omgivelser som Hanne Boels utgave av The Ballad Of Lucy Jordan.
Selv om bassen er liten, holder den fint styr på detaljene i bunnen helt ned til grensen like under 50 Hz, hvor forskjellen på en kompakt stativhøyttaler og en langt større gulvhøyttaler gjør seg gjeldende.
Høyttalerenheten er som nevnt nyutviklede ”light-utgaver” av de fra 805 D3. Og utviklingsarbeidet har ikke vært forgjeves. Diskanten er lett og detaljert, og detaljer står fritt i rommet, noe vi sannsynligvis kan takke det toppmonterte Nautilus-kabinettet for.
Å høre en gammel testklassiker som Therese Juels Tiden Bara Går er en fornøyelse. Perkusjonsdetaljer klinger vektløst i rommet, og stemmene står helt tett. Man føler seg hensatt til den gymnastikksalen hvor låten i sin tid ble tatt opp med enkel stereomikrofon.
Bowers & Wilkins foreslår å bruke høyttaleren sammen med forsterkere på 30 til 120 watt. Med 30 W til rådighet blir det stille musikk og i mindre rom. B&W 705 S2 er ikke spesiell følsom. Og vil man ha makt over tingene, er det nødvendig med en kraftig forsterker. Vi brukte for det meste NAD M32 digitalforsterker på 180 W per kanal, som holdt høyttalerne i et jerngrep. En mindre 2 x 70 W forsterker kan levere spenning nok, men ikke med samme autoritet – og den svettet merkbart under belastningen.
Bowers & Wilkins 705 S2 er tross alt ikke en 805 D3 i forkledning. Men akustikerne har tatt for seg i skuffen med Bowers & Wilkins-patenter. Og det lillebror leverer, er så rikelig verdt prisen. Er lytterommet lite, leverer høyttaleren et stort lydbilde med masse detaljer og stemmer som få andre i prisklassen. Liker du akustisk musikk, får du en fornem gjengivelse av opptaksrommet. Du må imidlertid regne med å bruke minst like mange penger på forsterkeren som på høyttalerne. JAH