At Pioneer DM-40BT ikke er hvilken som helst dusinhøyttaler, er det mye som sladrer om. Dels det tradisjonelle utseendet som sier at dette er en bruksgjenstand. Dels at de er fra Pioneers DJ-avdeling. Og til sist at man først og fremst finner dem i musikkforretninger. Det er helt enkelt en av de billigere studiomonitorene i segmentet, men ment for hjemmebruk. Noe for den som har begynt å eksperimentere med å mikse musikk, eller for en hobby-DJ. Det merkes også på hvordan de er bygd. De har et stabilt tradisjonelt trekabinett og en solid metallbakside. Langt fra konkurrentenes hule plastbokser.

Man må ikke bli skremt av at det er monitorhøyttalere. Siden de er laget for hjemmebruk, er det helt vanlig RCA- eller minijack som gjelder for å koble til dataen eller andre lydkilder. Og da dette er den litt mer påkostede BT-modellen, går det utmerket å koble til mobilen via Bluetooth. For å koble sammen den aktive høyttaleren med den passive brukes ingen spesialkabler, men en helt vanlig høyttalerledning. Dermed kan man selv få tak i en som er passe lang. Den høyre høyttaleren har et solid volumratt og hyggelig nok et hodetelefonuttak på fronten.

Hadde vi testet høyttalerne som studiomonitorer hadde vi gitt anmerkning om at lyden ikke er nøytral. Men da de er laget for hjemmebruk, og i vårt tilfelle først og fremst for å lytte til lyd, får de ingen anmerkning for det. De har en varm og tiltalende lyd, men ikke like skulpturert som Razer. Siden de er toveishøyttalere, separeres diskanten på en bedre måte, og man hører flere detaljer i musikken. Bassen er varm og distinkt, noe som gjør at de låter medrykkende. Derimot savnes de aller dypeste frekvensene. De har en bred sweetspot, som er fint for musikk, men mindre bra for spill. Det blir vanskeligere å peke ut eksakt hvor lyden kommer fra.

Konklusjon

Det er lett å bli lurt av at Pioneer DJ-DM40B inngår i en serie monitorhøyttalere og ofte selges i musikkforretninger. Vil man mikse musikk, kommer man til å savne innganger, og være misfornøyd med den fargede lyden. Som konsument tror man kanskje at de er for vanskelige og analytiske til å kunne brukes. Glem det, og betrakt dem som et par vanlige høyttalere for å nye musikk i stedet. De har en klar diskant, et tiltalende og energisk mellomregister, og en distinkt bass. Derimot savnes skikkelig dypbass. Til spill er det imidlertid litt vanskeligere å høre eksakt hvor lyden kommer fra. Bluetooth er praktisk, men trenger man det ikke, kan man få en modell uten.

Også i denne testen: