test: Teac NR-7CD

Mens salget av énboksløsninger øker, folk som også er villige til å betale for den gode lyden, ønsker ikke lenger et ruvende stort stereoanlegg. Skal produsentene overtale folk vekk fra å kjøpe seg noen billige trådløshøyttalere, nytter det ikke å komme med mange og store stereokomponenter som alternativ. Uansett hvor vellydende de måtte være. Derfor ser vi nå økt salg av forsterkere som kan mange triks, inkludert å strømme musikken direkte fra internett.

Teac NR-7CD er et slikt produkt. Sammenlignet med andre alt-i-ett-forsterkere som den slanke Naim Uniti Nova så er denne retrolignende forsterkeren temmelig stor, men så har den i tillegg innebygd CD-spiller. Så her trenger du bare høyttalere for å få rendyrket hi-fi-lyd i stua. Foruten musikkstrømming og avspilling av høyoppløste filer har Teac også tatt Bluetooth seriøst. Har du en nyere Android-mobil av det dyre slaget, er det gode muligheter for at den støtter Sonys LDAC-kodek, som også er innebygd i Teac-forsterkeren. Da får du ekte ukomprimert CD-kvalitet over Bluetooth. I tillegg finnes digitale innganger, skulle du føle behovet for å koble til andre ting, som TV-en. Det eneste vi savner er en USB-DAC-inngang.

Solid bygd

Med en prislapp på 40.000 kroner må forsterkeren ha lydkvaliteten i behold og vel så det. Den noe beskjedne effekten på 2 x 60 Klasse D-watt i 8 ohm tilfredsstiller nok ikke lydtrykkfanatikerne, men andre som vil nyte musikken ved et behagelig lyttenivå – og kanskje litt høyere enn det – bør kunne få sine drømmer oppfylt med Tea NR-7CD.

NR-7CD er solid bygd, med børstet aluminium og flotte, avrundede sidepaneler. Teac viser at de ikke har glemt sin historie som båndopptakerprodusent, ved å plassere et par analoge VU-metere i front, med visere som vifter i takt med musikken.

Nettverksfunksjonaliteten

Forsterkeren har ikke innebygd Wifi, men må tilkobles nettverket med Ethernet-kabel. Min MacBook Pro gjenkjente den da umiddelbart som en trådløs AirPlay-kilde. Audirvana gjorde det samme, men dette programmet burde også ha gjenkjent den som en DLNA-kilde, noe jeg ikke har klart å få til. Da ville jeg kunne spilt høyoppløste filer – også DSD og MQA – direkte gjennom luften fra min Mac. Ikke for det, man får fremdeles spilt av alle sine filer, men da bare med «vanlig» lydkvalitet, som også låter veldig bra.

Det følger med fjernkontroll til forsterkeren, men løsningen på strømmefloka blir å laste ned Teac HR Streamer, som styrer forsterkeren fra mobilen. Da kan jeg logge inn på min Tidal-konto og lytte til musikk i både CD-kvalitet og høyere Master-kvalitet. Høyoppløste musikkfiler på minnepinne eller harddisk får jeg også tilgang på med appen. Problemet er at jeg hater den. Det er uoversiktlig å bla gjennom alle kartotekene i Tidal, og sanger og artister står skrevet i en liten rute med begrenset plass til alle tegnene. Lange låttitler ser man bare begynnelsen på, og appen er så uoversiktlig at jeg sjeldent gidder å bruke den. Da bruker jeg i stedet Tidal-appen på mobil og sender til forsterkeren via AirPlay, eller jeg bruker Spotify-appen. Den ekstra lydkvaliteten med høyoppløst er liksom ikke verdt bryet. Men siden forsterkeren også har DLNA, kan man bruke tredjepartsapper.

Mye er tilgitt

Når jeg forkaster appen og heller bruker NR-7CD som en forsterker med AirPlay og Spotify Connect innebygd, er inntrykket langt bedre. Enten det er fra CD eller spilt fra Tidal via AirPlay låter musikken både luftig og oppløst. Stemmen til Elizabeth Fraser på Massive Attack-klassikeren Teardrop er myk og luftig gjennom referansehøyttalerne Audiovector SR3 Arreté Raw Surface, og Teac-forsterkeren plasserer henne i et stort og luftig lydbilde, med tydelig markert perkusjon og en krisp og deilig cembalo.

Best rytmikk får man for øvrig av å skru av oppsampling, og jeg foretrekker å sette det digitale filteret til Short Delay Slow, som i mine ører låter mest musikalsk.

Teac har også kontroll på bassregisteret, som avleveres med raske og kontante rytmer. Basstromma sammen med bassgitaren er ganske brutale saker når man spiller høyt, og her avslører forsterkeren sine litt begrensede strømreserver. Det blir litt flatt der nede, sammenlignet med Naim Uniti Nova, som har vesentlig mer å gå på og med enda bedre rytmikk i bassregisteret. Men Nova er da også 15.000 kroner dyrere og har ingen CD-spiller, så det skulle da også bare mangle.

Den integrerte forsterkeren Hegel Röst har omtrent samme kraft som Teac NR-7CD, og har både AirPlay og DLNA innebygd. Ingen CD-spiller, men prislappen er halvparten av Teac. Hegelen har bedre kontroll på rytmene, og skal man guffe opp Eminem eller Drake med røff og tøff bass, har Hegelen mer overskudd. Den låter også ryddigere. Teacen låter på sin side glattere og finere, og den har en slags x-faktor som blir vanedannende.

Derimot har Hegelen en USB-DAC-inngang av svært høy kvalitet, hvor den hos Teac glimrer med sitt fravær. Man kommer ikke bort fra at Hegel Röst er et bedre kjøp, selv om NR-7CD altså har innebygd CD-spiller.

Konklusjon

Med sine mange triks i ermet er Teac NR-7CD en forsterker som bare trenger høyttalere, så har du et fullt funksjonelt anlegg. Et meget vellydende anlegg.

Lydkvaliteten er meget god. Musikken låter glatt og oppløst, i et stort og luftig lydbilde. Det mangler bare litt kraft og basskontroll for å virkelig treffe spikeren på hodet. Men digitalbehandlingen er topp, og hodetelefonutgangen låter meget bra.

De ekstra funksjonene, som CD-spiller og nettverksfunksjonalitet kommer godt med. Skjønt, mobilappen er ikke imponerende, så da foretrekker vi å bruke AirPlay- og DLNA-funksjonaliteten. Hadde det vært en USB-DAC-inngang, hadde mer vært løst.

Forsterkeren er god, men du får mer for pengene med en integrert til 20.000 og en god CD-spiller ved siden av.