anmeldelse: Avengers 3 – Infinity War

18 (!) filmer (fra Iron Man (2008) til Black Panther (2018)) har Marvel/Disney brukt for å bygge opp til den store finalen, som består av Avengers 3 og 4 (2019) – og tiden har de brukt godt, og grundig. Det føles helt naturlig når hele superheltuniverset forenes, noe som ikke minst skyldes dyktige manusforfattere og en langsiktig plan.

I motsetning til det ofte litt rotete og, ikke minst, retningsløse DC-universet så har Marvel/Disney over mange år hatt en gjennomarbeidet, langsiktig masterplan for sine superhelter. Det betaler seg når alle skal samles på ett brett, for dette kunne blitt kaotisk og meningsløst.

ETTER RAGNAROK
Vi kommer inn i handlingen rett etter Thor: Ragnarok, som kulminerte i at Åsgård ble sprengt til himmels og brorparten av befolkningen massakrert. I front for folkemordet står giganten Thanos (Josh Brolin). Thanos har som mål å skaffe seg full kontroll over hele universet (!), for å oppnå det må han få tak i samtlige av de 6 «ur-steinene», slik at han kan kontrollere tid og rom.

Ikke helt ulikt plottet i Wonder Woman, men i Infinity War kommer beveggrunnen i bakgrunnen, det er de sjarmerende, morsomme, og rett og slett fascinerende, karakterene som driver filmen fremover.

ALLE MANN PÅ DEKK!
Hverken tospannet Thor (Chris Hemsworth i sin glansrolle)/Loke (Tom Hiddleston) eller Iron Man (Robert Downey Jr.), Spider-Man (Tom Holland) og Dr. Strange (Benedict Cumberbatch) makter å få has på Thanos. Her må alle mann, inkludert de lett pompøse Guardians of the Galaxy til pumpene.

Nok en gang trekkes kampen ned i New Yorks kjente gater, der bygninger smadres, biler kastes rundt som sprettballer og byens borgermester må bestille mer asfalt. Men, de mange kamphandlingene filmen igjennom trekkes ikke ut i det kjedsommelige – slik som så ofte er tilfellet med slike filmer.

Mye av grunnen er at over 15 superhelter alle skal få lov til å skinne, samt at handlingen spenner fra New Yorks gater via Edinburgh til Afrikas sletter, gigantiske romskip og golde planeter i det fjerne verdensrommet. En ekstremt handlingsmettet film, som aldri føles for lang og/eller kaotisk/meningsløs.

IRONISK SNERT
Når superheltene møtes er mange av dem gamle kjente. Det er da også som å høre et eldre ektepar småkrangle når Iron Man og Captain America (Chris Evans) kommer under samme tak. Men det hele er så godt skrevet og med skuespillere som mestrer genren at vi lar oss sjarmere i senk.

Selveste Hulken sliter med «potens»-problemer, og det føles faktisk helt naturlig i det Bruce Banner (Mark Ruffalo) presser på for å mane frem monstret. Iron Mans varemerke har hele tiden vært den rappe kjeften og en flod av ironi, her har Downey Jr. perfeksjonert den til nye høyder, og han stjeler enhver scene han er i. Thor på sin side er en forundringspakke av sta, stolt og flørtende ironi. Hemsworth er som skapt for rollen som vikingguden.

ERKESKURK MED POLITISK AGENDA
De fleste erkeskurkene i superheltfilmer vil enten ha verdensherredømme for å bli rike, eller de er store kjemper som ikke har noen agenda (skrekkeksempelet på meningsløs skurk finner vi i Batman v Superman: Dawn of Justice), i Infinity War derimot møter vi nærmest en miljøforkjemper som heltenes nemesis.

Det eneste Thanos ønsker er jo å begrense den løpske befolkningsveksten. Han har innsette at den (på lang sikt) ikke er bærekraftig, og har dermed bestemt seg til å gå til (relativt ekstreme) grep for å unngå en ventet katastrofe. I tillegg er han en tvers igjennom følsom mann som faktisk har kvaler med å ofre sin stedatter, Gamora (Zoe Zaldana), for å seire. Vi er overbevist om at han stemmer SV eller MDG.

KOMPLETT UNDERHOLDNINGSMASKIN
Ingen tvil om at Infinity War er lagt på oppdrag fra de høye herrer i dress hos Walt Disney, med ett formål for øye: Tjen mest mulig penger til selskapet. Det til tross, så er produsenter, regissørene og manusforfatterne tro mot genren, og har lagt sin sjel i å lage en fantastisk underholdende film, med stjerner av kjøtt, blod og skavanker, som vi virkelig bryr oss om. I tillegg byr den på kampscener like grandios som Lord of the Rings – samt en rappkjeftet «harepus».

På toppen av det hele en Infinity War noe så sjeldent som en emosjonell superheltfilm. Du føler faktisk med Gamora i det hun bryter sammen etter familiedrapet, og Thors smerte i det broren tortureres er som tatt ut av en Shakespeare-klassiker.

Dialogen sitter, stort sett, som en kule hele tiden, og til tross for nærmere to og en halv time, føles den ikke lang eller full av overflødige dødpunkter. Filmen er noe så nært den komplette action-/popcorn-filmen man kommer, og fortjener definitivt 5 supersterke stjerner.

TEKNISK MISS
Når du skal se en film til et svimlende budsjett på 2,7 milliarder (!) kroner på din 65-tommers TV med et heftig surroundanlegg, da forventer man topp kvalitet – noe denne Blu-ray-utgivelsen dessverre ikke byr på! Lydsporet (dts-MA 7.1) er innestengt, mangler fullstendig trøkk i dypbassen og er tunet alt for lavt. Billedkvaliteten er gjennomgående god, men for ofte blir mørke scener grå, ikke sorte.

Men, fortvil ikke! Filmen gis også ut i 4K, en utgave som Walt Disney Studios, merkelig nok, ikke gjør tilgjengelig for journalister. Den kommer med et Dolby Atmos-lydspor.

Bonusmaterialet består blant annet av et omfattende, og interessant, kommentarspor av regissørene og manusforfatterne, utelatte scener, bloopers, trailers samt fire minidokumentarer.

Marvel-filmene

• Iron Man (2008)
• The Incredible Hulk (2008)
• Iron Man 2 (2010)
• Thor (2011)
• Captain America: The First Avenger (2011)
• Marvel’s The Avengers (2012)
• Iron Man 3 (2013)
• Thor: The Dark World (2013)
• Captain America: The Winter Soldier (2014)
• Guardians of the Galaxy (2014)
• Avengers: Age of Ultron (2015)
• Ant-Man (2015)
• Captain America: Civil War (2016)
• Doctor Strange (2016)
• Guardians of the Galaxy Vol. 2 (2017)
• Spider-Man: Homecoming (2017)
• Thor: Ragnarok (2017)
• Black Panther (2018)
• Avengers: Infinity War (2018)
• Ant-Man and the Wasp (2018)
• Captain Marvel (2019)
• Avengers: Endgame (2019)