De franske høyttalerne tar seg godt ut i hvitt, og er ikke så store at de ikke går i bokhyllen. Men det skal man kanskje være litt forsiktig med. La oss komme tilbake til det straks. Men først: Høyttalerne har alt man trenger innebygget. Lydinnganger både for analoge og digitale lydkilder, som den optiske inngangen man kan bruke til TV-lyden. De har også platespillerinngang, plug and play som vi sier, og selvsagt trådløst via Bluetooth.

Høyttalerne kobles sammen med en medfølgende høyttalerkabel, og kan stå på en hylle, i bokhyllen eller på et par stativer. Alt kan styres med den medfølgende fjernkontrollen, som ikke akkurat oser av kvalitet, men det funker.

Lyden

Triangle Elara er en livlig høyttaler med sjenerøse mengder bass som av og til kan virke overveldende. Heldigvis kan man justere bass og diskant og tilpasse balansen i lyden til plasseringen i rommet. Det er en fordel, for setter man dem inntil veggen, eller i bokhyllen, må bassen dempes for ikke å bli for plagsom. Da skygger den dessuten for mellomtone og diskant, som fort drukner i bass. Men når justeringene er gjort er balansen god. De kan kanskje lyde litt vel ivrig i diskanten når man spiller høyt, men de lyder klart og åpent, med fin gjengivelse av vokaler og strengeinstrumenter. På det klassiske sporet klarte de seg svært godt, koret kom godt frem i lydbildet, og det er rikelig med bass her.

Konklusjon

Triangle Elara leverer et større lydbilde enn de fleste i sitt felt, og lyder overbevisende på klassisk musikk. Bare pass på og ikke spill for høyt, da risikerer man at bassen skurrer. På Eminem-sporet trøkker den skikkelig til i bassen, som er relativt godt definert, men ikke særlig dyp. Klangbalansen heller mot det varme og det er litt betoning i mellomtonen. Men det er ikke mye annet å trekke for.

De er enkle å sette opp, enkle å bruke, lyder både balansert og levende, og er utstyrt med nok innganger til å dekke de flestes behov.

Også i denne testen: