anmeldelse: Maze Runner 3 – Dødskuren

Den første Maze Runner-filmen kom som et frisk pust innenfor den fremvoksende ungdomsfilmgenren. Et intelligent, finurlig plott, med overraskende vendinger. Andrefilmen ble en mistrøstig eksportetappe uten hverken mening, sjarm eller action, mens sistefilmen er en blodtrimmet actionkruttønne, der karakterene fullstendig kommer i bakgrunnen, ei heller kan serien lenger lokke med en forfriskende plottvist.

Første scenen er som tatt rett ut i fra en Fast & Furious-film, i det våre unge helter skal befri Minho (Ki H. Lee) fra et godstog i full fart gjennom ørkenen. Tøft, lekkert og et skikkelig adrenalinkick av en start på finalefilmen. Minho får de ikke tak i, men topp underholdningsverdi byr åpningsscenen på. Minho blir fraktet til WCKDs siste trygge havn, en gloriøs skyskraperby sikret av megamurer og omringet av slum, nød og tungt virusinfiserte personer.

Thomas (Dylan O’Brien), Newt og Brenda setter seg fore å befri Minho, for så å rømme så langt som mulig unna WCKD. På veien møter de nye farer, og gamle kjente. Ikke minst må Thomas stille seg det store spørsmålet: Kan han stole på Teresa (Kaya Scodelario) som forrådte ham så fundamentalt?

Actionsekvensene kommer tett, og budsjettet har definitivt vokst med seriens popularitet, men på veien har den mistet mye av sine karakterers sjarme, originalitet og evnen til å få oss seere til å bry oss om dette postapokalyptiske samfunnet. Det er nesten betegnende at det er nok en scene med kjøretøy (buss) involvert som får oss til å sette oss ytterst på sofakanten. Til tross for at verden er i ferd med å under, og våre venners liv står på spill, så evner dessverre ikke Dødskuren å engasjere.

Maze Runner 3 ser flott og påkostet ut, og gir oss så absolutt noen severdige actionscener, i tillegg samles de fleste løse trådene. Fan av de to første filmene vil nok ikke bli skuffet, for alle oss andre blir det nærmere to og en halv time (tre kvarter for lang!) med særdeles lite engasjerende samlebåndsaction. 3 stjerner.

 

4K-utgivelsen byr på prikkfri teknisk kvalitet. Et særdeles heftig Dolby Atmos-lydspor byr på mengder av trøkk, men samtidig finesse og delikat surround. Billedkvaliteten er også lytefri, med herlig skarphet, imponerende dybdefølelse og et gjennomgående støyfritt bilde. Bonusmaterialet byr på en halvtimes med utelatte scener, trailer, bloopers, stills og en relativt interessant bakomfilm.