Anmeldelse: Gladiator

Med Gladiator vekket mesterregissør Ridley Scott til livet igjen en utdødd filmgenre, de store episke filmene med menn i sandaler, som Ben Hur og Spartacus.

Vi følger Maximus Decimus Meridius («commander of the Armies of the North, General of the Felix Legions, loyal servant to the true emperor, Marcus Aurelius. Father to a murdered son, husband to a murdered wife») i Russell Crowes skikkelse, fra han noe motvillig, og svært overraskende, utpekes av den regjerende Keiseren (Richard Harris) som hans etterfølger, til han som fanget gladiator nedkjemper alle og enhver innenfor Romas Colosseum.

Utvelgelsen av Maximus som tronarving faller ikke akkurat i god jord hos hans sønn, Joaquin Phoenix, som tar sin far av dage i en fantastisk scene. Maximus unnslipper, men blir tatt til fange og solgt som gladiator. I den evige stad må han slåss for rettferdighet og sin frihet.

https://www.youtube.com/watch?v=QbWi1K6_bEA

Filmen er helstøpt fra ende til annen, og av en helt annen karakter enn de litt pompøse, gammeldagse sandalfilmene. Scott gir oss en spennende historie og en særdeles fascinerende hovedrolle med en stor karakterutvikling. Gladiator er drivende god spenning og gripende fortalt, en historie som fenger med all sin konspirasjon og renkespill, samtidig som den toppes med mange herlige og realistiske actionscener.

Utmerket skuespill av Crowe, som innbitthet klistrer deg til skjermen, Phoenix og Hounsou, og, selvsagt, fantastisk foto og generelt en visuell nydelse fra Ridley Scotts side. En tidløs klassiker som du kan se igjen og igjen, og stadig finne nye nyanser ved. Som Crowe uttaler under filmen: «Are you not entertained?!». Jovisst, mer episk får du det ikke – seks stjerner!

Den etterlengtede 4K-utgivelsen har et særdeles bra lydspor (dts: X) og et sjeldent godt restaurert bilde. I motsetning til Blu-ray-utgivelsen, får vi her en nærmest lytefri billedkvalitet, med lite støy, gode kontraster og naturlige farger; der sort er sort og ikke grått. Vi får servert både kinoversjonen og den 13-minutters forlengede Director’s Cut-versjonen (som vi foretrekker), en glimrende bakomfilm, kommentarspor, utelatte scener, intervjuer med blant annet Crowe, løpende bakgrunnsinfo om nøkkelscenene samt en rekke minidokumentarer.