Har du 80.000 kroner å punge ut for bilde, så får du en særdeles grom TV. Størrelsen er likevel begrenset til 65 tommer for OLED og 75 tommer for en toppkvalitets LCD-TV. Det holder ikke, når man vil føle kulene fly igjennom rommet på actionfilm, eller gåsehuden reise seg på en skummel thriller. Størrelsen teller, og bare en projektor kan levere varene for den kinovante. Selv musikaler og romantiske komedier gir bedre innlevelse med gigantisk bilde.

Men topp opplevelse krever mer enn bare størrelse, ellers kunne man bare brukt 10.000 kroner på en projektor og vært ferdig med det. I denne testen går vi etter de virkelige godsakene, med en high-end bildekvalitet som på mange områder overgår den man får i kinosalen.

4K

Mens TV-markedet for lenge siden har omfavnet 4K Ultra HD-oppløsning, som gir sylskarpe bilder over standard HD-oppløsning, ligger projektorprodusentene etter. I praksis er det bare Sony som kan tilby ekte 4K-oppløsning til under 400.000 kroner. Deres rimeligste 4K-projektor heter VPL-VW260ES, som til 50.000 kroner ga oss en helt nydelig bildekvalitet på vårt 140 tommers lerret.

Ingen andre projektorprodusenter har klart å gi oss ekte 4K til spiselig pris, men mange av dem – heriblant JVC – skilter likevel med det selv om bildepanelet har lavere oppløsning. Det de gjør, er å bruke en såkalt shifting-teknologi. Det går ut på at en optisk linseforskyvning speiler pikslene fra panelet og forskyver lyset fra disse en kvart piksellengde horisontalt. Dermed har man dobbelt sett med piksler, som står og veksler lynraskt frem og tilbake – slik at det oppfattes av hjernen vår som om det er ett komplett superoppløst bilde på lerretet – og ikke to sammenflettede bilder av lavere oppløsning. Det gir en subjektivt skarpere bildekvalitet enn vanlig HD-oppløsning, selv om det altså ikke er ekte 4K.

To rivaler

I denne testen tar vi for oss to rivaler. Sony VPL-VW360ES som altså har ekte 4K-oppløsning, skal måle muskler med JVC DLA-X7900, som bruker pikselskifting.

JVC tar igjen ved å ha en langt høyere oppgitt kontrast enn Sony, og slik vi kjenner JVC er da også et bekmørkt svartnivå en av deres største styrker.

Ellers har projektorene mange av de samme funksjonene. For eksempel elektronisk optikkjustering, og med to linseminner kan man lagre én innstilling for 16:9-film og én for 2,35:1. De har begge bildeinterpolering for jevnere bevegelser, også med 4K-materiale. Begge støtter dessuten HDR10, for et større dynamikkområde i farger og lys fra Ultra HD-materiale.

Projektor og HDR

Det er stadig vanligere for projektorer å støtte HDR, altså høyere dynamisk rekkevidde. I virkeligheten betyr det at de kan vise informasjon i høylys som er hvitere enn hvitt, på filmer og titler med HDR-koding. Dette gir et kjempeløft i bildet på TV, men for en projektor byr det på utfordringer.

I motsetning til TV-er har ikke projektorer mulighet for dynamisk baklys. Det er med andre ord ingen ekstra lampestyrke å hente når hvitere enn hvitt skal skinne ut med kraftigere lysstyrke. Det man i stedet må gjøre er å redusere den generelle lysstyrken i bildet, slik at projektorlampen har overskudd til å gjengi HDR-innholdet. For eksempel lyktene fra en bil, skinnet fra en fullmåne, eller andre elementer i bilderammen som skal ha ekstra lys. Det betyr at 90 prosent av tiden sitter man og ser på et mørkere bilde enn ønsket, bare for å ha overskudd til de scenene hvor HDR-innhold skal vises.

Det finnes løsninger. På Sonys projektorer har man mulighet for å justere lysstyrken på HDR-innhold, og få tilbake det tapte lyset. Dette kan man også på en del bildekilder, som Ultra HD Blu-ray-spillere. Ulempen med dette er at da også reduserer HDR-effekten, og tar man lysstyrken hele veien opp igjen, så bortfaller HDR-lyseffekten helt. Det finnes likevel en fordel med dette, og det er det utvidede fargerommet som ligger i HDR. Videosignaler uten HDR gjengis i det vanlige fargerommet Rec.709. Men med HDR får man et langt større fargerom (DCI-P3 og BT.2020), som gir dypere og mer detaljerte farger. Det synes i form av et subjektivt mer tredimensjonalt bilde, enn med Rec.709. Dermed kan HDR ha noe for seg likevel, såfremt man får kompensert for den tapte lysstyrken.